Anders Folkestad, leder UNIO
Åpnet konferansen.

Marthe Gerhardsen, generalsekretær i Care Norge:
"Hvordan kvinner skaper forandring" Gerhardsen snakket om deres arbeid i ulike u-land og hvordan de jobber for bl.a å bedre kvinners vilkår ved å gjøre dem mer selvstendige og uavhengige. I dag er 75 % av verdens analfabeter kvinner og de eier kun 1 % av jordens ressurser. Når kvinner i fattige land tjener 10,- kr går 9 av dem til familien. Tilsvarende tall for mannen er bare 3,-kr.  Viktig å tenke helhetlig ved at kvinner må være som en naturlig del hele vegen. Nå man bl.a.  leser ulike Stortingsproposisjoner kan få et inntrykk av at kvinner er et eget satsingsområde med egen budsjettpost. På den måten vil ikke verdens utfordringer kunne løses.

Kristin Blom, International Trade Union Confederation.
Snakket om deres nylige gjennomførte undersøkelse som viste at den globale lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i 2008 var på 16,5 % mens den i 2009 økte til 22 %. Lønnsforskjellene øker både med alder og lengde på utdanningen. Det er størst lønnsforskjell i privat sektor. Kvinner er mest utsatt i finansielle kriser. Det er flere årsaker til dette. Bl.a. er det flest kvinner i de laveste stillingene og disse mister jobbene først ved innskrenkninger. Det er videre viktig å holde fokuset på behovet for flere kvinner inn i styrerommene.

Beate Langås, Likestilling og diskrimineringsombud:
"Likelønn – det nye tabuområdet".

Norges kvinner har svært høy yrkesdeltagelse, men fortsatt har vi et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner velger fortsatt veldig tradisjonelt og forskning viser at kvinner er representert i langt færre yrkesgrupper enn menn. I 1987 var 82 % av bedriftslederne menn. 20 år senere, i 2007, hadde tallet økt til hele 91 %. Norske kvinner er også på deltidstoppen ved at 44 % av kvinnene i arbeidslivet jobber deltid. Tilsvarende tall for menn er kun 13 %. Mange av disse 44 % deltidsarbeidende kvinnene jobber ufrivillig deltid. Den høye andelen deltidsansatte kvinner er en av flere årsaker til at hele 87 % av minstepensjonistene i Norge er kvinner. Norge er helt nede på 16. plass på Eurofond sin statistikk over likelønn i europeiske land. Harstad-saken som omhandlet Likestillingslovens § 5 ble referert.  Saken dreide seg om forskjellene i avlønning i kommunen mellom avdelingssykepleiere og ingeniører. Likestillings og diskrimineringsombudet hadde behandlet saken og mente at det var forskjeller. Saken ble anket og Likestillings- og diskrimineringsnemda omgjorde ombudet sitt vedtak.

Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet:
"Likestilling – fra preik til praksis".

Mente at det ikke noen steder finnes noen form for belønning for å snakke om likestilling. Man blir ikke invitert i noen viktige settinger, debatter eller andre steder for bare å snakke om likestilling. Hvorfor skal man så bry seg/engasjere seg så mye i likestilling? I følge Soria Moria erklæringen skal Regjerningen jobbe for likestilling, men hvor mye gjøres? Man må lage mye mer bråk for at Regjeringen skal gjøre noe. Slik det er pr i dag hvor ingen bråker tilstrekkelig trenger ikke Regjeringen å prioritere likestilling.  Både barne- og likestillingsminister Anniken Huitfelt og Likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås er for stille og bråker for lite.

Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt hvor følgende forbund var representert:

Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet, Norsk fysioterapeutforbund og Politiets fellesforbund. Ingjerd Kagnes representerte Politiets Fellesforbund.

Merete Kvaal Marthinsen
Leder likestillingsutvalget