– Regjeringens manglende satsing på domstolene er nå så graverende at jeg vil kalle det sultefôring. Nedbemanning og lengre saksbehandlingstider vil bli resultatet med en klar svekkelse av rettssikkerheten for folk flest, sier direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Tor Langbach, til Dagsavisen.

Han viser til at politiet fikk en økning på 1,3 milliarder kroner i budsjettet. Med et politi som nå kan etterforske og sende over flere saker til retten enn tidligere vil domstolene få svært flere straffesaker, i en situasjon hvor de selv må nedbemanne.

– Det finnes flere tegn på at antall straffesaker nå vil øke, blant annet som følge av politiets økte ressurser. Spesielt tydelig er det i landets største domstol, Oslo tingrett, som hittil i år har hatt en økning på nærmere 20 prosent i straffesaker og 30 prosent i tvistesaker, sier Langbach til Dagsavisen.

Han frykter at utviklingen går i retning av lengre ventetid for partene i rettssaker.

– Jeg er svært bekymret for utviklingen. Selv om statistikken klart viser at domstolene får unna sakene raskere og mer effektivt enn noen gang tidligere opplever vi nå å ikke få nok ressurser til å opprettholde driften på dagens nivå. Domstolene har per i dag et akutt behov for minst 50 millioner kroner, mens lagmannsrettene og tingrettene i statsbudsjettet fikk et reelt kutt på 13,3 millioner, sier Tor Langbach til Dagsavisen.

Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen, mener domstolene overdriver alvoret i situasjonen.

– Domstoladministrasjonen har selv sagt at Norge nå har de mest effektive domstolene i Europa. I 2010 får de 10,8 millioner kroner mindre, men at denne reduksjonen i et domstolbudsjett på 1,38 milliarder kroner skal føre til nedbemanning og økning i saksbehandlingstidene har vi vondt for å tro, sier statssekretæren til Dagsavisen.

Hun mener det ikke er automatisk slik at domstolene får mer å gjøre når politiet får økte ressurser.

– Med mer penger får politiet også mer midler til å satse på kriminalitetsforebyggende tiltak, noe som kan bidra til at færre havner i domstolene. Regjeringen satser også på andre metoder enn bruk av straff, som økt bruk av mekling. Dette er en politikk som ikke nødvendigvis fører til noen økt belastning på domstolene, sier Aas-Hansen til Dagsavisen.