Direktivet åpner for å lagre opplysninger fra e-post, telefoni og Internett i inntil to år.

– Dagens lovgivning, hvor trafikkdata skal slettes etter tre uker, er rett og slett i ubalanse med kriminalitetsutviklingen, sier Johannessen til VG.

Forbundslederen frykter at Norge kan komme til å bli en kriminell frihavn hvis datalagringsdirektivet ikke blir innført. Han viser til flere saker hvor kriminelle har gått fri på grunn av norske datalagringsregler.

– Etter en politiaksjon i Mellom-Europa i juni i år fikk Kripos oversendt 709 unike norske IP-adresser som var benyttet til å utveksle barnepornografisk materiale. Selv om bevisene er sterke, førte det strenge regelverket til at informasjonen var ubrukelig for etterforskerne.

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.

Arne Johannessen mener at en lagringstid på ett år vil være realistisk og samtidig harmonere med det de fleste andre land trolig kommer til å havne på.

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda. Datalagringsdirektivet vil ikke endre eller utvide politiets rett til innsyn. Opplysningene vil som nå være lagret i tilbydernes systemer, sier Johannessen til VG.