– En rekke personer som har begått svært alvorlig kriminalitet, slipper unna fordi trafikkdata slettes. Sier Norge nei til EUs datalagringsdirektiv blir det enda verre, sier Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård til Aftenposten.

I følge Kripos er Norge i ferd med å bli en frihavn for kriminelle. 23 EU-land har allerede vedtatt direktivet og gitt politiet bedre verktøy enn det norsk politi har.

Assisterende sjef i Kripos, Ketil Haukaas, sier til Aftenposten at de har sagt nei til å delta i flere internasjonale politiaksjoner mot barnepornonettverk fordi norske selskaper har slettet IP-loggene for lengst.

– Et par ganger i måneden mottar Kripos informasjon fra samarbeidende tjenester om overgrepssaker hvor nordmenn er involvert. Problemet er at treukersfristen er utløpt før Kripos mottar meldingen. Bevisene er ofte sterke, men gjeldende slettepraksis gjør informasjonen ubrukelig for etterforskerne, sier Haukaas til Aftenposten.

Teleselskapene lagrer i dag trafikkdata i 3-5 måneder, mens IP-logger etter internettbruk kun lagres i inntil tre uker. Snart vil selskapene redusere lagringstiden fordi teknologiske fremskritt effektiviserer prosessen.

I følge Humlegård vil direktivet, selv «minimumsvarianten» med seks måneders lagring, vil sikre politiet fortsatt tilgang til trafikkdata omtrent på dagens nivå. For Internett og IP-logger vil økningen på tilgjengelige data bli dramatisk, fra tre uker til minimum seks måneder.

– I dag er trafikkdata et basisverktøy, et verktøy vi ikke lenger greier oss uten – på linje med avhør og pågripelse, sier Humlegård til Aftenposten.

En fersk Kripos-undersøkelse viser at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker.

– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder. I en Orderud-sak og i en Nokas-sak var f.eks trafikkdata helt avgjørende. Det er ganske merkelig å tenke at selskapene ikke hadde plikt til å lagre data som ble så avgjørende, sier Humlegård til Aftenposten.

Haukås påpeker at Kripos vil stå maktesløse i overgrepssaker på nettet, og i datakriminalitet når selskapene kutter lagringstiden. Også i drapssaker og voldtektssaker er man også avhengig av trafikkdata.

– I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet, sier Ketil Haukaas til Aftenposten.