Politiets resultatreform går på bekostning av kvalitet
De sivilt ansatte i politiet utfører et viktig arbeid og er et tilskudd til politietaten, men det er likevel grunn til å være skeptisk til hvilke motiver arbeidsgiver har for å ansette sivile. Det mener PF Hordaland som har skrevet et leserinnlegg i Bergensavisen tirsdag.
Det er lokallagsleder Kjetil Rekdal og styremedlem Atle Christensen som har skrevet innlegget nedenfor.
Bergensavisen skriver på lederplass onsdag 16. februar 2011, som en kommentar til politimester Geir Gudmundsens brev til Politidirektoratet om bruk av sivile til å utføre oppgaver som politiutdannet personell har i dag, at det er fornuftig å kanalisere så mange politiressurser som mulig til operativ tjeneste.
Lederen retter likevel et kritisk blikk på at Gudmundsen trekker grensen for hvilke oppgaver som kan ivaretas av sivile vel langt, og at dette ikke nødvendigvis er særlig kostnadsbesparende.
Politiets Fellesforbund, Hordaland (PFH), mener at de sivile ansatte i politiet utfører viktig arbeid og er et tilskudd til politietaten. PFH ønsker å benytte sivile i stillinger der dette gir best kvalitet og utnyttelse av ressurser.
Det er likevel grunn til å være skeptisk til hvilke motiver arbeidsgiver har for å ansette sivile.
Regjeringen har nå lansert en «resultatreform» for justissektoren. Dette er egentlig en sparereform der fokus er å spare penger. Å spare penger er i seg selv et aktverdig mål, men dersom sparetiltakene går på bekostning av kvalitet og resultatoppnåelse, er det en plikt for en arbeidstakerorganisasjon å rope et varsku.
Stortinget har fastsatt at politiet i Norge skal ha et sivilt preg og en lokal forankring. At politiet i Norge har varierte oppgaver og en bred kontaktflate mot det publikum vi skal yte service, er suksessfaktoren som gjør at norsk politi har høyere tillit enn politi i andre land som vi liker å sammenligne oss med.
En stadig innsnevring av arbeidsoppgaver slik at politiet til slutt står igjen med rene maktutøvende oppgaver, kan bygge ned denne tilliten og fremmedgjøre politiet ovenfor innbyggerne.
Å skape et politi som ser sin rolle i et samfunnsfaglig perspektiv, med forventede etiske og faglige kunnskaper, får man ikke ved å innsnevre arbeidsoppgavene.
Sett i sammenheng med at ferdig utdannede politistudenter ikke får jobb på grunn av den anstrengte budsjettsituasjonen, blir argumentasjonen i Gudmundsens brev underlig.
Motivet for å ansette sivile hadde vært mer troverdig dersom vi i dag hadde etterspørsel etter politiutdannede. Signalene både fra Hordaland og andre større politidistrikter i Norge er at antall ansatte reduseres på grunn av knappe ressurser. Gudmundsen kan jo starte med å ansette de 58 politistudentene som i dag står arbeidsledige, i stedet for å signalisere en reduksjon på 40-45 ansatte.
Til sommeren uteksamineres ytterligere 430 studenter. Dette kan gi politimester Geir Gudmundsen en gylden mulighet til å øke bemanningen i tråd med politidirektoratets bemanningsrapport; «Politiet mot 2020». For å klare dette må politimesteren få et realistisk budsjett som gir rom for flere stillinger. Et realistisk budsjett er politikernes ansvar.

![Politiets fellesforbund [picture/logo]](gfx/logo130.jpg)










Tips en venn