Aktuelt

Månedens PFer

Innsatslederen ønsker muligheten til å yte en enda bedre innsats

Manedens Pfer Okt 2019

Månedens PFer, innsatsleder Håkon Berg i Øst politidistrikt, har jobbet operativt i 14 år, og opplever at det aldri har vært så få politifolk som jobber ute. Nå håper han politiet settes i stand til å gjøre en så god jobb som de ønsker.

Hvordan føler du at politireformen har slått ut i ditt politidistrikt? Har dere kommet tettere på innbyggerne i distriktet slik intensjonen med nærpolitireformen var?

– Vi ble lovet at ved å legge ned flere tjenestesteder så skulle det frigjøre politikapasitet som igjen skulle brukes ute i politipatrulje. Etter mitt syn har vi i aldri vært færre tjenestemenn som jobber ute blant publikum. Vi har befolkningsvekst og færre patruljer. Vi har blitt alt annet enn tettere på publikum, sier Håkon Berg.

Berg var ferdigutdannet i 2005, og har jobbet operativt i 14 år.

Politikerne sier det har blitt flere patruljer, mens vi i Politiets Fellesforbund advarer mot en nedbemanning i politiet på grunn av lite ressurser, hvordan opplever du som har «støvlene på» situasjonen?

– Jeg kan kun snakke for det feltet jeg kjenner som er patrulje, og der har vi ikke blitt flere patruljer. Jeg føler at politiet hele tiden får beskjed om å prioritere det ene feltet etter det andre, men vi får aldri vite hva vi ikke skal prioritere. Vi står i en spagat og vi klarer ikke å levere flere politipatruljer ute blant publikum, i tillegg til å følge opp de prioriterte sakene vi har som overgrepssaker, familievold og vold mot barn. Det er også en selvfølge at politiet skal være tilstede på internett i 2019, og vi må følge med i tiden. Men publikum har ikke fått det de ble lovet; at nedlagte lensmannskontor skulle gi økt politikraft ute, sier Berg.

Økt terskel for å sende ut patruljer

Det har den siste tiden vært flere saker om responstid og at terskelen for å sende ut patruljer er høyere når distriktene er blitt større. Hvordan påvirker dette din jobb som innsatsleder og hvordan opplever du dette?

– Når det er færre patruljer som må løse de oppdragene som er til enhver tid, så er det klart at innsatsleder-patruljen blir mer og mer brukt som en vanlig patrulje. Vi ønsker å kunne være mest mulig tilgjengelig slik at vi kan bistå så tidlig som mulig i de oppdragene der vi kan benytte vår kompetanse. Arbeidsgiver bruker jo mye tid og penger på utdanning og kursing av en innsatsleder, og da er det lite hensiktsmessig dersom vi blir opphengt i et oppdrag vi ikke kan løsrive oss fra. Det er jo ikke slik at vi ikke skal kjøre på oppdrag og at vi ikke skal bidra i produksjon, men vår kompetanse benyttes best ved at vi er tidlig inne i oppdraget og setter retning i de første tidskritiske minuttene, sier Berg.

Han opplever også at det er høyere terskel for å sende patruljer ut til mer avsidesliggende områder.

– Det er ikke noe tvil om at terskelen for å sende en patrulje litt utenfor sentrale strøk er høyere. Jeg har opplevd flere ganger at det har kommet inn meldinger til politiet om noe som skjer litt «ut på landet» der det ikke blir sendt patrulje. Samme type melding ville blitt prioritert dersom det hadde skjedd i mer sentrale strøk. Det er naturlig at terskelen for å sende en patrulje er høyere når det tar 40 minutter å kjøre hver vei, i motsetning til en hendelse der patruljen er på stedet i løpet av tre minutter, sier han.

Ting satt i system


Politireformen skulle styrke ledelser og styring i politiet og gi et politi som jobber mer effektivt med nye metoder og teknologi, hvilke positive utfall har reformen hatt for din jobb som innsatsleder?

– Jeg synes det er veldig bra at vi nå implementerer kunnskapsbasert polititjeneste (KUBA) der vi jobber kunnskapsbasert og at ledere nå beslutter hva vi prioritere. Det var litt for mye «personlig initiativ» som tidligere bestemte hva de forskjellige enhetene jobber med og mot. Men jeg er forsiktig optimist, og tror ikke dette vil gi den helt store gevinsten ennå. KUBA fordrer jo at tiltakene som blir besluttet blir gjort ved ledig tid, politipatruljene ute må fortsatt prioritere viktige oppdrag før KUBA. Dette blir ingen revolusjon i måten å jobbe på, vi har jo alltid jobbet mot de problemene som har vært der, men nå blir det satt noe mer i system.

Hvorfor jobber du i politiet?

– Det var litt tilfeldig at jeg søkte på Politihøgskolen (PHS). Jeg har aldri hatt noen barndomsdrøm om å bli politi, men underveis i pliktåret etter befalsskolen, langt oppe i Bardufoss i det kalde vinterhalvåret, så var det flere av de jeg bodde med som søkte PHS. Det syntes jeg var en god idé og da søkte jeg også. Etter at jeg var ferdig med utdanningen i 2005, så har jeg jobbet operativt hele tiden. Jeg lærte tidlig i karrieren min at det å være en flink politibetjent ikke var så komplisert; man kom langt med å være løsningsorientert, ha sunt bondevett og vanlig folkeskikk. Jeg har alltid trivdes i jobben og sett på jobben som veldig meningsfull, utfordrende og spennende.

Stolt av jobben

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– Det er et veldig godt arbeidsmiljø og det er utrolig mange trivelige kollegaer. I det fagmiljøet jeg tilhører jobber det dedikerte innsatsledere som brenner for politifaget og ønsker å utvikle dette videre. Det er høyt under taket og mange meninger og gode diskusjoner. Samtidig må en tåle å få tydelige tilbakemeldinger, både positive og negative. Jeg liker å lede og finne løsninger på utfordringer. Jeg liker å kjenne på noen av de følelsene som kroppen gir deg når en skal ta kritiske beslutninger under sterkt tidspress, ofte med lite informasjon tilgjengelig. Da er det godt å stole på den opplæringen en har fått, og kunnskapen og erfaringen en selv besitter. Jeg er stolt av å være innsatsleder i Øst politidistrikt, sier Månedens PFer.

Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?

– I og med at jeg representerer den operative delen av politiet er det jo naturlig at det er det som opptar meg. Vi må ha nok politi som er ute blant de vi tross alt er til for, publikum. Vi må ha nok ressurser til å kunne takle oppdrag som vi vet kommer. Vi vet at det med jevne mellomrom dukker opp oppdrag som er krevende, men vi vet aldri når de oppdragene kommer. Det er kunnskapsbasert politiarbeid å være tilstede i sentrum i helgene, når det er mange ordensoppdrag. Det er kunnskap å vite at påskeutfarten fører til mye trafikk, men det er også kunnskap å vite at vi aldri vet når de mest alvorlige hendelsene skjer. Vi må ha en hverdagsberedskap som kan håndtere de hendelsen vi vet skjer, med jevne og ujevne mellomrom, sier Berg.

Kan lett styrke grunnbemanningen

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– Den største utfordringen politiet står ovenfor er kanskje å lande reformen. Dette vil være av stor betydning for både samfunnsoppdrag, lovnaden som er gitt i reformen, publikums oppfattelse av nærhet og ikke minst trygghet, samt at den daglige beredskapen vil kunne styrkes ved at man får mer personell ut i patrulje. Den beredskapen politiet har, er de som er på jobb til enhver tid. Det er synd Regjeringen og politikerne ikke er villig til å yte mer, den tid man ser det mange som er uten jobb etter PHS, og det derfor lett kan gjøres å styrke grunnbemanningen.

Tittet på jobb utenfor etaten

Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?

– I forbindelse med omorganiseringen så synes jeg at behandlingen som jeg med flere fikk var mildt sagt dårlig. Jeg hadde stilling som divisjonsleder og i forbindelse med «rett og plikt -vurderinger» kom det beslutninger som det ble gjort om på flere ganger. Dette var svært vanskelig å forholde seg til, og da skal jeg innrømme at jeg kikket på stillingsannonser utenfor etaten, forteller Berg.

Hvorfor er du medlem i Politiets Fellesforbund og hvorfor synes du jobben forbundet gjør er viktig?

– Medlemskap i Politiets Fellesforbund bør jo kanskje først og fremst svares ut med at dette er politiets fagforening som kjemper for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, ikke minst medbestemmelse, sier Berg.