Identitetsskjerming
Politiet er på jobb for å sikre trygghet og rettsikkerhet for andre. Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv. Altfor ofte utsettes politiansatte og deres familier for trusler og ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet.
Politiets Fellesforbund krever derfor en lovendring som sikrer bedre identitetsskjerming for politiansatte.
I februar 2022 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer med spørsmål om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. Over 4500 medlemmer svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen avdekket et stort omfang:
- Nær seks av ti frykter at noe kan skje med dem eller familien etter arbeidstid, som kan være knyttet til jobben i politiet.
- Nær seks av ti har mottatt trusler, i arbeidstiden eller på fritiden, om at noe skal skje eller gjøres mot dem selv eller deres familier.
- Over tre av ti har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie – og som de mener er knyttet til jobben som politiansatt.
- Nær syv av ti har som følge av jobben som politiansatt, tatt forholdsregler med hensyn til sikkerheten, ut over det som er vanlig å gjøre.
- 15 % har opplevd å bli hengt ut eller sjikanert på sosiale medier som følge av jobben i politiet.
- 7,6 % har forsøkt å fjerne innlegg på sosiale medier der de er nevnt eller hengt ut som politiansatt.
- 6,4 % har opplevd at noen har hentet ut opplysninger fra arbeidsgiver om dem som følge av en straffesak de har jobbet med.
Rett til privatliv uten trusler
Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
— Politilovens § 1, 2. ledd
Politiet er de eneste som gjennom lov og myndighet kan bruke makt ovenfor innbyggerne i fredstid.
Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Identitetsskjerming i tjenesten og under rettsprosessen vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. Politiansatte og deres familier må ikke ende opp med personlig å ta konsekvensene av trusselsituasjoner og ubehagelige hendelser. Vi kan ikke risikere at politiets evne til å beskytte landets innbyggere svekkes på grunn av slike trusselsituasjoner.
Politiansatte på små og store tjenestesteder utfører oppdrag som gir skjermingsbehov. Det er altså ikke kun spesialenhetene i politiet, slik som beredskapstroppen og Politiets Sikkerhetstjeneste, som har behov for skjermet identitet.
Alle tjenestepersoner kan havne i en situasjon hvor de får behov for å skjerme identiteten. Dette fordi det er umulig å forutse hvilke oppdrag som kan utløse et slikt behov.
Dagens lovverk er utilstrekkelig
Dagens lovverk er oppstykket og utilstrekkelig og dekker ikke politiansattes behov for identitetsskjerming. I tillegg er kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår, lavt. Selv i de sakene det blir tatt grep for å skjerme identiteten tidlig i saksgangen, blir identiteten eksponert senere i saksprosessen og frem mot domstolsbehandling.
Politiets Fellesforbund er derfor glad for at Justisministeren 23. april lovet at det skal settes ned et utvalg som skal utreder behovet for en lovendring som sikrer bedre identitetsskjerming for politiansatte.
Forbundet forventer at regjeringen innfrir på lovnaden om at dette utvalget skal være på plass før sommeren.
Kilder:
- Politiets Fellesforbund medlemsundersøkelse 2022
- Politiets Fellesforbund landsmøtevedtak 2016 og 2017
- Erik Inderhaug, Politiforum 22. september 2018, «Derfor vil politiansatte skjerme sin identitet» https://www.politiforum.no/anonymitet-identitetsskjerming-nyhet/derfor-vil-politiansatte-skjerme-identiteten/148086
- Berit Lund Koksvik, masteroppgave 2018: «Anonymitet som forebyggende og beskyttende virkemiddel - når identitet brukes som våpen» (klausulert på grunn av taushetsplikt)
