«Når sekundene teller»

Spørsmålet om politiet skal være generelt bevæpnet må avgjøres på bakgrunn av kunnskap og fakta, ikke følelser. Vi bor ikke i Kardemomme by. Samfunnsutviklingen i Norge, og verden før øvrig, stiller tydelige krav til politiet. Trusselsituasjoner som terror, gjengoppgjør og voldelige psykisk syke underbygger behovet for generell bevæpning av politiet. Siden 2014 har norsk politi vært midlertidig bevæpnet i tre år. Det sier sitt.

Antall bevæpningsordrer, en nødvendig tillatelse til å bevæpne seg, har økt drastisk de siste årene. I det øyeblikket tillatelsen gis, må våpenet fysisk låses ut av et skrin i politibilen, før det lades og settes i hylsteret. Alt dette forutsetter at politibetjentene er i eller i nærheten av politibilen. Jo lenger unna politibilen, jo lenger responstid. Dette stjeler av livsviktige sekunder.

Politiets Fellesforbund er ikke alene om å mene at tiden er inne for at norsk politi må bli generelt bevæpnet. Da Maktmiddelutvalget ble nedsatt var både Politidirektoratet og Politiets Sikkerhetstjeneste tydelige på at politiet nå måtte generelt bevæpnes. Maktmiddelutvalgets flertall konkluderte med det samme. Dette bør veie tungt når den politiske avgjørelsen skal tas.

Det siste året har flere sentrale politikere lyttet til politifolk og snudd fra å være motstandere til å være for generell bevæpning. Det er dissens i programkomiteene til Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Et stort flertall av fylkespartiene i Høyre støtter nå generell bevæpning. Flere fylkesparti i Senterpartiet gjør det samme. Politiets Fellesforbund oppfordrer nå landsmøtene til å gå inn for generell bevæpning.

Vi har gjennom de siste årene sett flere eksempler på at politiet har måttet ty til andre midler eller trekke seg unna i farlige situasjoner fordi de var ubevæpnet.

I 2019 kapret en gjerningsperson en ambulanse på Sinsen i Oslo. Politiet som kom til stedet, måtte trekke seg unna da gjerningspersonen truet dem med en hagle. At gjerningspersonen ikke ble stoppet umiddelbart av politiet medførte at han ble dømt for sju drapsforsøk etter en villmannferd gjennom tettbebygd område.

En annen sak som har vært omtalt mye i media er den såkalte «Bislett-saken» fra 2021 hvor politiet måtte bruke kjøretøyet sitt i et forsøk på å få kontroll på en farlig gjerningsperson med kniv. En polititjenesteperson ble alvorlig skadet.

I 2022 ble en politipatrulje angrepet med en hjullaster da de to politibetjenter skulle bistå helsevesenet i Lavangen i Troms. Patruljen var tilfeldigvis midlertidig bevæpnet med bakgrunn i en annen bevæpningsordre. Den ene tjenestepersonen reagerte raskt og fikk stanset en livsfarlig situasjon ved å skyte gjerningspersonen som angrep dem.

Politiets Fellesforbund mener at et bevæpnet politi vil både ha en risiko- og konsekvensreduserende effekt. Et av motargumentene vi ofte blir møtt med er at dersom politiet blir bevæpnet, så vil det føre til mer unødvendig bruk av våpen. Statistikk fra periodene med midlertidig bevæpning viser at det ikke har resultert i økt bruk av skytevåpen. Disse periodene har gitt oss et godt faktagrunnlag om at behovet er til stede, og at politiet kan håndtere bevæpning på en svært god måte.

Et annet argument som går igjen til stadighet er at dersom politiet blir bevæpnet, så vil det bli et våpenkappløp med de kriminelle. Det er et argument som har gått ut på dato. De kriminelle gjengene er allerede bevæpnet for å forsvare seg mot hverandre og de har vært det i flere år allerede. Det er dessuten verdt å merke seg at svenske tollere nå får bære våpen i gitte situasjoner på kontrollstasjonene. Svenske myndigheter mener at den omfattende organiserte kriminaliteten har ført til et større behov for å kunne beskytte seg.

Nå er det på tide å lytte til faglige anbefalinger og de som skal håndtere de farlige og krevende situasjonene. Tiden er overmoden. Debatten har vart lenge nok. Politiet må generelt bevæpnes. Det handler om rask respons som gir tryggheten og sikkerhet til både innbyggerne og politiet.

Lokallagslederne i Politiets Fellesforbund