Ny tariffavtale mellom Unio stat og Akademikerne: Spørsmål og svar

Unio stat har siden 2016 vært på samme tariffavtale som LO stat og YS stat. Etter lønnsoppgjøret i 2021, var Unio stat skuffet over forhandlingsresultatet og ville derfor posisjonere seg best mulig før neste oppgjør. Bakgrunnen for skuffelsen er at utdanningsgruppene i staten har hatt dårlig lønnsutvikling over tid. Dette gjelder både om man sammenligner med utdanningsgruppene i det private, med øvrige grupper i staten, og med utdanningsgrupper i andre tariffavtaler.

Nei. Det vil fortsatt være kollektiv lønnsdannelse, men den vil skje lokalt – som for politietaten vil være Politidirektoratet*, men den kan også delegeres ut lokalt til distriktene og særorgan. Det vil si at det er de tillitsvalgte og arbeidsgiver ved den enkelte virksomhet som forhandler om lønnsøkning – både generelle tillegg, gruppevise tillegg og individuelle tillegg.

*: Fullstendig oversikt over alle forhandlingssteder ved lokale forhandlinger finnes i vedlegg 2 i hovedtariffavtalen.

Det vil være opp til de lokale partene i den enkelte virksomhet. Akademikerne har gjennomført denne type forhandlinger fra 2016, og de har stort sett beholdt elementer som generelt tillegg og individuelle tillegg, samt gruppetillegg etter behov. Det er Politiets Fellesforbunds lønnspolitikk, og vil være vår anbefaling også til tillitsvalgte. Justeringsforhandlingene har vært en utfordring de siste ti årene. Det vil bli større mulighet for justeringsforhandlingene når vi disponerer pengene selv i virksomheten.

Nei. Alle lønnstillegg vil fordeles lokalt, ved den enkelte virksomhet.

Nei. Unio ville aldri gitt fra seg streikeretten. Alle elementene i tariffavtalen kan streikes på, både rammen som nå, de nye minstelønnsnivåene og alle andre bestemmelser i hovedtariffavtalen. Streikeretten ligger hos de sentrale partene slik det alltid har vært.

Hvis det blir uenighet om fordelingen av lønnsmidler ved den enkelte virksomhet, kan man ta saken til Statens lønnsutvalg som tvistesak, slik det alltid har vært ved lokale lønnsforhandlinger.

Bakgrunnen for ny felles tariffavtale i staten er at Unios medlemmer har hatt lav lønnsutvikling. Det er viktig for oss at alle medlemmer skal være sikret en lønnsutvikling og et akseptabelt lønnsnivå over tid. Dette er de sentrale partene enige i, og dette vil også forplikte partene på virksomhetene. Ivaretakelse av våre medlemsgrupper er Politiets Fellesforbund sitt ansvar. Når vi disponerer hele rammen for oppgjøret så er det opp til oss og hvordan vi ivaretar våre medlemsgrupper. Mange av våre lavtlønte ligger nå i lønnsstiger og de nye lønnsstigene sikrer god lønnsutvikling.

Dette er et tema som fortsatt diskuteres. Frem til i dag har lønnsmassen til de uorganiserte fulgt den største avtalen, dvs. Unio-LO-YS-avtalen. Nå etter avtalebyttet har Unio og Akademikerne den største avtalen. Men hvorvidt lønnsmassen vil følge denne avtalen eller om det etableres andre løsninger er foreløpig ikke avklart. Det er Stortinget som skal ta endelig stilling til dette spørsmålet.

Se møtebok (PDF, 3MB).

Stillinger som har vært direkte plassert er fortsatt direkte plassert.

Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstige. Noen på kort stige (10 år) og noen på lang stige (16 år). Tjenesteansiennitet utgår. Nytt system er basert på stillingskodeansiennitet. Det vil si at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.

For stillinger som tidligere ikke har vært i lønnsramme er det ingen endring, bortsett fra at minstelønn på stillingskode ikke er videreført i ny avtale. Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstige. Noen på kort stige (10 år) og noen på lang stige (16 år). I tillegg er det en egen stige for stipendiater (4 år med 3% pr år). Tjenesteansiennitet utgår, nytt lønnssystem er basert på ansiennitet i stilling. Det vil si at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.

Dette er ivaretatt ved nye lønnsstiger.

Våre lokale tillitsvalgte har oversikt over hvem som står foran et lønnshopp som følge av ansiennitet i den gamle ordningen. Våre tillitsvalgte vet stort sett hvem disse er. Når man disponerer rammen lokalt, vil det være opp til våre lokale tillitsvalgte å ivareta dette i lokale forhandlinger i en overgangsperiode.

Ja, stillingskodene er uendret.

Nei, men i tariffavtalen oppfordrer sentrale parter lokalt nivå til å etablere minstesatser etablert på utdanningsnivå. Dette blir et arbeid som må gjøres i et partssamarbeid på virksomhetsnivå.

Ja, det vil ikke lenger være lønnstrinn. Lønn vil bli oppgitt i kroner.

Ja, det er ingen endring på dette.

Ja, SLU eksisterer som før og kan benyttes ved de samme tvister som tidligere.

Tillitsvalgte på virksomhetene, som er nærmest medlemmene, får økt ansvar og innflytelse gjennom at midlene i sin helhet skal fordeles lokalt. Men det er også fortsatt mye som skal forhandles sentralt. Rammene det skal forhandles på legges fortsatt sentralt, og det samme gjør fellesbestemmelsene. Sentrale elementer som minstelønnsnivåer og lønnsstiger fastsettes fortsatt sentralt.

Politiets Fellesforbund vil gi god opplæring. Dette kommer vi tilbake til så snart som mulig.

Unios lønnspolitikk og arbeidslivspolitikk forblir uendret. Et skifte av tariffavtale i staten har ingen innflytelse på Unios politikk, hverken for lønn, arbeidsmiljø eller faglige spørsmål.

Vår oppgave som fagforening er å sikre mest mulig gjennomslag for vår lønnspolitikk, til beste for medlemmene som betaler kontingent. Unios lønnspolitikk ligger til grunn. Hvis vi kan få større gjennomslag i en felles avtale med Akademikerne, skylder vi medlemmene våre å forsøke dette. Målet er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg, og at utdanningsgruppene skal sikres bedre lønnsutvikling over tid.

LO forfølger interessene til sine medlemmer, og Akademikerne til sine. Dette er hele grunnlaget for den norske modellen med høy organisasjonsgrad. En solidarisk lønnsutvikling innebærer at alle grupper sikres god lønnsutvikling. Også ansatte med høyere utdanning, i staten. Det er dessuten bra for samfunnet vårt at utdanning, risiko og ansvar lønner seg.

Utfordringene med den gamle avtalen, er at vi var avhengig av å få til en enighet med LO og YS, i tillegg til med staten. LO er klart største forbund på den forrige avtalen, og det har vist seg å være vanskelig å hente støtte hos LO til å prioritere våre medlemmer. SSB-rapporten som kom i februar 2022, viser med all tydelighet at lønnsutviklingen har vært svak for våre medlemmer. Ansatte med grunnskole/videregående skole har hatt høyest lønnsvekst, mens ansatte med høyere akademisk utdanning eller forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst. Vi kunne ikke akseptere at dette fortsatte. Unios lønnspolitikk befinner seg i en slags mellomposisisjon mellom Akademikerne og LO, noe den alltid har gjort. Vi er mer positive til sentrale, generelle tillegg enn Akademikerne, men ønsker ikke LOs profil med store kronetillegg til gruppene med lav utdanning. Det er viktig å huske at Unio aldri har vært motstander av lokale tillegg. Tvert imot har vi et meget kompetent tillitsvalgtapparat som håndterer lokale forhandlinger godt.

Hele Unio stat har gått sammen inn i en ny hovedtariffavtale.

Du kan ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgt eller ditt lokallag.