Bidrar ikke to avtaler i staten til økte lønnsforskjeller?

Nei, det er ingenting som tyder på det. Tvert imot. Når staten endte som lønnsvinner i fjor, har LO gått langt i å antyde at dette er Unios og Akademikernes skyld, fordi de ikke vil være med på en felles hovedtariffavtale for alle i staten. Men både tall og en fersk Fafo-rapport peker i en annen retning. Som Altinget skriver i en artikkel 2. mai⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), Fafo-rapporten konkluderer med at det ikke har vært store forskjeller i lønnsutvikling mellom de to avtaleområdene over tid.

I tillegg er det viktig å ha med seg at den største prosentvise lønnsveksten i staten siden 2016 har vært hos statsansatte med lav utdanning. I perioden 2016 til 2020 var det de som har videregående skole som høyeste utdanning, som hadde klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst, fulgt av dem med grunnskole som høyeste utdanning (11,4 prosent). Dårligst ut kommer statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå, med 8,8 prosent vekst.

Det vil si at staten i dag er lønnsledende for ansatte med korte utdanninger, men på jumboplass for ansatte med høyere utdanning. Mens en vekter tjener 23 prosent mer i staten enn i privat sektor, tjener en statsansatt forsker 25 prosent mindre enn i det private. Dermed sliter staten med å rekruttere og beholde den kompetansen den trenger. Det er et samfunnsproblem som vil gå ut over tilbudet staten kan gi til innbyggerne.