Saksbehandlingstid utfordrer Varslingsombudet

I perioden 1. juli 2024 til 1. mars 2026 har Varslingsombudet behandlet 51 saker. For saker som kun har krevd innledende saksbehandling, har behandlingstiden variert mellom 55 og 286 dager. I saker som er avsluttet med sluttrapport, har saksbehandlingstiden ligget mellom 351 og 480 dager.

Erfaringer fra evalueringen

Mari Hauknes, forbundssekretær i Politiets Fellesforbund, har hatt hovedansvar for å følge Varslingsombudets arbeid. Ordningen ble etablert som et toårig prøveprosjekt, og det foreligger nå en evalueringsrapport.

- Høringssvarene er samstemte i at saksbehandlingen har tatt for lang tid. Politidirektoratet har i sin tilbakemelding fremhevet at lang saksbehandlingstid er belastende for de impliserte og går utover arbeidsgivers mulighet og plikt for ivaretakelse mens behandlingen av varselet pågår, sier Hauknes.

Hun viser også til Varslingsombudets egne vurderinger.

- Varslingsombudets tilbakemelding er at det ønsker større fleksibilitet til å prioritere hvilke saker som skal behandles. Dette har sammenheng både med kapasitet og hvilke saker som bør prioriteres med tanke på å skaffe erfaringsgrunnlag og læring i etaten, sier hun.

Budsjett på åtte millioner kroner

Varslingsombudet har tre faste ansatte juristei sekretariatsfunksjon, som legger fram saksunderlag i de ulike varselsakene. Varslingsombudet hadde i 2025 et budsjett på åtte millioner kroner. Selve behandlingen av sakene ledes av professor Markus Hoel Lie, i samarbeid med hovedverneombud Tor Olav Maaø-Bentzen, tjenesteenhetsleder Siw Thokle, organisasjonspsykolog Sara Aarset og tingrettsdommer Jørgen Sætrum.

- En viktig ambisjon med etableringen av Varslingsombudet var å sikre et uavhengig organ og at det skulle føre til tillit, læring og forbedring i politiet. Samtidig legger dagens mandat opp til en bred og til dels obligatorisk behandling av saker, sier Hauknes.

Tid kritisk faktor for PF

Politiets Fellesforbund har i sitt høringssvar vektlagt at saksbehandlingstid er en svært kritisk faktor. Videre har det vært et problem at Varslingsombudet ikke har hatt muligheten til å legge vekk saker som er til behandling andre steder i rettssystemet.

-Vi støtter at Varslingsombudet bør få muligheten til å utvise større fleksibilitet. Og vi er av den oppfatningen at Varslingsombudet bør videreføres. To år er for kort tid til å ha en bastant konklusjon av Varslingsombudets arbeid, men evalueringsrapporten gir et godt utgangspunkt for hvilke tiltak som må iverksettes for at ordningen skal fungere bedre i tråd med hensikten og ikke minst, som et tiltak for et bedre varslervern for våre medlemmer, avslutter Mari Hauknes.