EuroCOP 2026: Mental helse i fokus, og Unn Alma Skatvold fortsetter som visepresident
Den årlige europeiske samlingen fungerer som et viktig møtepunkt for politifaglige representanter fra en rekke europeiske land. Gjennom innlegg, samtaler og erfaringsutveksling ble felles utfordringer løftet fram da EuroCOP var samlet i forrige uke. Mental helse har fokus på tvers av landegrenser, mens Unn Alma Skatvold fortsetter som visepresident i organisasjonen.
EuroCOP består av 34 politiforbund og organisasjoner fra 26 land. I forrige uke var organisasjonen samlet for å utveksle erfaringer og mulige samarbeidsområder. Ny president ble Roberto Garcia Gonzales fra Spania. Han fikk flest stemmer og slo utfordreren Armando Ferreira fra Portugal. Systemet i EuroCOP er slik at presidenten kan utnevne hvem vedkommende vil ha som visepresident, og der falt valget på Politiets Fellesforbunds egen Unn Alma Skatvold, som fortsetter i rollen.
Ulike perspektiver
Det ble tydelig at politiet i mange land står overfor krevende tider. Utfordringene varierer fra land til land, men flere temaer er likevel gjenkjennelige på tvers av landegrenser: Bemanning, arbeidsbelastning, psykisk helse, trygghet, utstyr, rekruttering og behovet for anerkjennelse av politiyrkets særlige belastninger.
Sterke inntrykk fra Ukraina
Det mest gripende innslaget under samlingen var innleggene fra ukrainske politirepresentanter. De beskrev en hverdag der politirollen går langt utover det som tradisjonelt forbindes med politiarbeid. Politiet i Ukraina opererer i dag i en virkelighet preget av krig. De politiansatte deltar direkte i kamphandlinger, dokumenterer krigsforbrytelser og er blant de første som rykker ut etter rakettangrep. Dette skjer ofte med betydelig risiko for nye angrep, også mot dem som forsøker å hjelpe.
Tallene som ble presentert var sterke, men det menneskelige aspektet gjorde særlig inntrykk. Det ble formidlet historier om unge politifolk med alvorlige skader, kolleger som har mistet livet, og familier som står igjen. Dette satte politiyrket i et alvorlig perspektiv og viste hvor krevende og farlig tjenesten kan være under ekstreme forhold.
Et sentralt budskap fra Ukraina var at mental helse nå er like kritisk som operativ kapasitet. Belastningen på den enkelte polititjenesteperson er enorm, og behovet for systematisk oppfølging er akutt. Det handler ikke bare om å kunne stå i krevende oppdrag, men også om å kunne leve videre med belastningene og erfaringene fra tjenesten.
Mental helse som felles europeisk utfordring
Selv om situasjonen i Ukraina er ekstrem, ble det tydelig at mental belastning er en utfordring for politiet i hele Europa. Flere land beskrev økende arbeidsbelastning, mer eksponering for vold og alvorlige hendelser, samt utfordringer knyttet til rekruttering og frafall.
Mental helse og mental well-being kan ikke lenger betraktes som et tillegg til politiets arbeid. Det må være en integrert del av politiets beredskap, organisering og ledelse. Dette handler ikke bare om oppfølging etter alvorlige hendelser, men også om forebygging, kultur, ledelse og strukturelle tiltak.
For at politiet skal kunne ivareta befolkningens trygghet over tid, må også polititjenestepersonene ivaretas på en god og systematisk måte. Det krever bevissthet, ressurser og vilje til å snakke åpent om belastningene som følger med yrket.
Erfaringer fra ulike land
Samlingen viste hvordan ulike europeiske land arbeider med mange av de samme utfordringene, men med ulike løsninger og rammevilkår. Flere land løftet spørsmål knyttet til pensjonsordninger og anerkjennelse av politiyrket som et risikoyrke. Andre pekte på bemanningsutfordringer, aldrende styrker og økt press på operative ressurser.
Arbeidsmiljø var også et viktig tema. Dette omfattet blant annet trakassering, sikkerhet på arbeidsplassen, behovet for bedre utstyr og tydeligere operative rammer. Samlet tegnet det seg et bilde av et europeisk politi som står under økende press, både operativt og organisatorisk.
Samtidig viste samlingen at det finnes mye kunnskap, erfaring og vilje til forbedring. Nettopp derfor er det verdifullt med møteplasser der politifaglige representanter kan utveksle erfaringer og lære av hverandre på tvers av landegrenser.
Verdien av europeisk fellesskap
Et gjennomgående tema under samlingen var betydningen av samarbeid på tvers av landegrenser. Slike møteplasser gir perspektiv på nasjonale forhold, samtidig som de gir innsikt i hvordan andre land håndterer tilsvarende utfordringer.
Det europeiske samarbeidet styrker både solidaritet og forståelse. Møtene med ukrainske kolleger var særlig viktige fordi de tydeliggjorde hva som står på spill når samfunnets trygghet utfordres på det mest alvorlige. De viser også hvorfor politiets arbeid er avgjørende, både i fredstid og i krise.
Samtidig gir slike samlinger mulighet til å bidra med støtte, erfaring og faglig samarbeid. På den måten blir fellesskapet ikke bare et forum for samtale, men også en arena for konkret læring og solidaritet.
Det handler om mennesker
Bak alle strukturer, systemer og tall står det mennesker. Politiarbeid handler i bunn og grunn om mennesker som skal ivareta trygghet for andre, ofte under krevende og belastende forhold. Da må også de som utfører dette arbeidet ivaretas.
En sentral refleksjon etter samlingen er at det fortsatt bør være et tydelig fokus på mental helse, gode arbeidsvilkår og erfaringsdeling, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er avgjørende for å bygge et politi som er robust, profesjonelt og i stand til å møte fremtidens utfordringer.
