Norge trenger et styrket politi – for fred, krise og krig

Dette er en kronikk

Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Norge ruster nå Forsvaret kraftig opp. Det er riktig og viktig, men vil ta tid. Gjennom politiet kan beredskapen styrkes raskt. Politiet har ansvar for alt som ligger under terskelen for krig – den blå sonen – og har kapasiteter som bør utvides og økes i omfang, med kompetanse og materiell som også kan bistå Forsvaret ved behov. Det kan gjøres raskt, relativt rimelig og gi effekt både i hverdag og kriser.

Norges statsmakt er delt: Forsvaret er den militære, politiet er den sivile. Politiet har maktmonopol i fredstid overfor indre trusler, Forsvaret beskytter mot ytre fiender. I dag visker hybride og sammensatte trusler ut skillelinjen. Alvorlige sikkerhetstruende hendelser skjer over hele landet, som Bremanger⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), Andøya⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) og Øst-Finnmark⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane). Hvem får ansvaret for å forebygge, bekjempe og etterforske saker i «gråsonen» mellom det indre og ytre? Politiet og PST. Det er ikke en grå sone, det er en blå sone.

Politiet må dimensjoneres ut fra hvordan verden ser ut nå og fremover. Forsvaret styrkes for å unngå krig, men også for å kunne låne ut til politiet ved behov. Å være avhengig av dette er sårbart. I ulike scenarioer vil Forsvaret trenge ressursene selv. Ryggraden i den sivile beredskapen – politiet – må kunne levere på egne bein. Hva med å tenke omvendt? Mange kapasiteter i politiet kan brukes i forsvaret av Norge om det blir nødvendig. De øver ikke for å brukes ved eventuell krig, de brukes kontinuerlig og er klare til innsats i fred, krise og krig.

Samtidig brukes politiets kapasiteter til å forebygge, bekjempe og etterforske hverdagskriminalitet. Et styrket politi er et kinderegg for sivil beredskap og håndtering av øvrig kriminalitet, som å stanse økningen i ungdoms- og gjengkriminalitet.

Å styrke politiets kapasitet handler om både personell og materiell. Om å ansette flere dyktige politifolk, som har gått verdens beste politiutdanning, men også flere spesialister og riktig kompetanse i møte med en ny virkelighet: cyberkriminalitet, etterretning, IT og mye mer. I tillegg har politiet behov for nytt utstyr som droner, helikopter, båter og biler.

Politiets nasjonale beredskapssenter har fagmiljøer innen luftkapasiteter, beredskapstroppen og krise- og gisselforhandlere. De brukes i hverdagen, ved større hendelser og kriser, og samhandler og samtrener allerede med Forsvaret jevnlig.

Politiets særorgan som PST, Økokrim og Kripos har spisskompetanse av høy internasjonal klasse innen blant annet cyberkriminalitet, kriminalteknikk, internasjonalt politisamarbeid og bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet, som brukes daglig – også i krisesituasjoner – men med sterkt begrenset kapasitet.

Politidistriktene skal håndtere hendelser og kriminalitet i sine områder, men er svært ulike når det gjelder ressurser. Noen har svært begrenset eller ingen sjøtjeneste, dronekapasiteten er begrenset, og politihelikoptre er kun plassert på Østlandet. Politidirektoratet anbefaler⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) innkjøp av fem nye helikoptre og opprettelse av baser rundt om i landet, i tillegg til en større satsing på droner.

En styrking av politiets kapasiteter vil innebære en styrking av politiets grunnberedskap med kompetanse og utstyr som brukes av politiet i fredstid i hverdagen, men også mulighet for å bistå Forsvaret og samfunnet for øvrig i krise og krig, hvor det må være mulig å bruke dette sammen. Dette er tiltak som kan iverksettes raskt, gjøre oss mindre sårbare og gi stor effekt for befolkningen og for Norge som nasjon.

Skal vi levere trygghet og rettssikkerhet for befolkningen i Norge, må den sivile beredskapen styrkes. Der er politiet ryggraden. Med ressurser som kan brukes og være uunnværlige i forsvaret av landet om krig skulle ramme.

I fred, krise og krig trenger Norge et styrket politi. Mer enn før. Mer enn vi tror.

Unn Alma Skatvold
forbundsleder, Politiets Fellesforbund

Kronikken ble først publisert i VG.