Politiet presses fra alle kanter: – Flere henleggelser og mindre forebygging

– Dette er et tydelig varsko. Når politifolk over hele landet forteller at de må prioritere bort saker, redusere forebyggingen og bruke stadig mer tid på å håndtere akutte oppgaver, er det innbyggernes trygghet som rammes, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.

En ny spørreundersøkelse blant Politiets Fellesforbunds lokallag viser et gjennomgående bilde: Politiet møter flere og mer komplekse oppgaver, i en endret sikkerhetspolitisk situasjon og med ungdoms- og gjengkriminalitet og kriminelle nettverk som etablerer seg i Norge. Samtidig er det krevende å rekruttere medarbeidere og beholde de erfarne. Resultatet er at patruljer, etterforskning og forebyggende arbeid presses og kuttes.

• Les også: «Politiet er i krise. Det går utover deg.»

I en del politidistrikter er det rapportert om flere ansatte enn året før, i form av sivile stillinger. Likevel beskriver lokallagene svakere eller uendret operativ kapasitet. Totalt sett er det færre med politiutdanning i jobb i politiet nå. I Sør-Øst peker lokallaget blant annet på færre IP-godkjente medarbeidere og med det færre forsterkningsressurser. I Trøndelag er det kommet litt flere ansatte, men lokallaget opplever likevel at den operative kapasiteten er dårligere enn for ett år siden.

– Antall hoder i en bemanningsoversikt sier ikke hvor mange som faktisk kan stå i operative funksjoner, etterforske saker eller være synlige ute blant folk. Det er den reelle kapasiteten som teller, og den er mange steder altfor svak, sier Skatvold.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Hverdagskriminaliteten legges bort

Lokallagene trekker særlig fram at vinningskriminalitet, innbrudd, tyverier, bedragerier, narkotikasaker, trafikksaker og økonomisk kriminalitet ofte blir nedprioritert.

I Sør-Vest opplyses det om færre ansatte og at hverdagskriminaliteten blir prioritert ned. Lokallaget viser også til saker der det finnes gode bilder av gjerningspersoner i innbruddssaker, men hvor saken likevel ikke blir fulgt opp godt nok på grunn av kapasitet.

I Innlandet beskriver lokallaget at større saker tar mer kapasitet og at innbrudd og tyverier med det jevnt legges bort, og at saker med kjent gjerningsperson innen vinning, bedrageri og narkotika ikke blir fulgt opp. I Møre og Romsdal er det åpnet for henleggelser på grunn av kapasitet, noe lokallaget opplyser at distriktet ikke gjorde tidligere.

– Politiet kan ikke løse alle saker, men når saker med kjent gjerningsperson blir liggende, og etterforskning av innbrudd, tyverier og bedragerier systematisk blir nedprioritert, sender det et alvorlig signal til både ofre og gjerningspersoner, sier Skatvold.

– For den som rammes, er ikke dette «mindre alvorlige» saker. Det handler om tryggheten i eget hjem, økonomien din og tilliten til at samfunnet stiller opp når du trenger det.

Mindre synlighet og forebygging

Undersøkelsen viser også at presset på ressursene får konsekvenser for politiets forebyggende arbeid. Flere lokallag melder om færre skolebesøk, mindre ungdomsoppfølging, færre bekymringssamtaler og mindre samarbeid med skole, barnevern og andre aktører.

I Oslo beskrives det at det økte vaktholdsoppdraget legger så stort press på politiet at svært mange funksjoner må bistå med vakthold, også de som alltid før har vært skånet, som forebyggende. Konsekvensen er mindre tid til relasjonsbygging, synlighet og individuell oppfølging av sårbare unge.

Lokallag i Nordland, Sør-Vest, Innlandet, Sør-Øst og andre distrikter beskriver den samme utviklingen: Når akutte oppgaver og pålagte prioriteringer tar kapasiteten, er det forebyggingen som taper.

– Forebygging er ikke noe politiet kan gjøre når det blir tid til overs. Det er selve grunnlaget for et trygt samfunn. Når politiet mister tid til å være ute, bygge relasjoner og samarbeide med lokale aktører, risikerer vi at problemene blir større og dyrere å håndtere senere, sier Skatvold.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vanskelig å beholde erfarne ansatte

Rekruttering og det å beholde kompetanse går igjen i svarene fra lokallagene. Flere distrikter har innført bonuser, seniortillegg og andre lokale tiltak for å beholde ansatte i utsatte funksjoner, blant annet ved operasjonssentralene og i etterforskningen.

I Nordland opplyser lokallaget at distriktet har hatt nedgang i politistillinger siden slutten av 2024, og at det er innført seniortillegg og beholdetillegg i enkelte funksjoner. I Troms er det innført bonuser og lønnstillegg ved operasjonssentralen og i Nord-Troms. I Finnmark trekkes rekruttering og det å beholde erfarne ansatte fram som sentrale utfordringer.

– Lokale tiltak kan være nødvendige, men de løser ikke det grunnleggende problemet. Politiet trenger en bemanning og en finansiering som samsvarer med oppgavene. Det må være mulig å beholde erfarne folk og bygge kompetanse over tid, sier Skatvold.

Ber om varig styrking

Forbundslederen mener funnene viser at politiet ikke kan fortsette med en situasjon der stadig nye oppgaver løses innenfor de samme rammene.

– Politiet må settes i stand til å håndtere både de alvorlige hendelsene og den kriminaliteten som rammer folk i hverdagen. Det krever flere folk, bedre evne til å beholde kompetanse og rom til å være synlig til stede lokalt, sier Skatvold.

Politiets Fellesforbund krever derfor økt opptak på Politihøgskolen, handlingsrom til å rekruttere og beholde medarbeidere og muligheter til å rekruttere folk tilbake til politiet.

– Hvis vi aksepterer at innbyggerne må vente lenger, at saker legges bort og at forebyggingen bygges ned, svekker vi tilliten til politiet bit for bit. Det er en utvikling vi ikke har råd til. Det er uholdbart, konkluderer forbundslederen.

Artikkelen er utarbeidet med støtte av kunstig intelligens. Innholdet er redigert og godkjent av Politiets Fellesforbund.