Hadde det ikke vært mer å hente på å videreutvikle samarbeidet med LO og YS?

Utfordringene med den gamle avtalen, er at vi var avhengig av å få til en enighet med LO og YS, i tillegg til med staten. LO er klart største forbund på den forrige avtalen, og det har vist seg å være vanskelig å hente støtte hos LO til å prioritere våre medlemmer. SSB-rapporten som kom i februar 2022, viser med all tydelighet at lønnsutviklingen har vært svak for våre medlemmer. Ansatte med grunnskole/videregående skole har hatt høyest lønnsvekst, mens ansatte med høyere akademisk utdanning eller forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst. Vi kunne ikke akseptere at dette fortsatte. Unios lønnspolitikk befinner seg i en slags mellomposisisjon mellom Akademikerne og LO, noe den alltid har gjort. Vi er mer positive til sentrale, generelle tillegg enn Akademikerne, men ønsker ikke LOs profil med store kronetillegg til gruppene med lav utdanning. Det er viktig å huske at Unio aldri har vært motstander av lokale tillegg. Tvert imot har vi et meget kompetent tillitsvalgtapparat som håndterer lokale forhandlinger godt.