Lønnsoppgjøret 2022:
Statsansatte med høyere utdanning taper i lønnsutviklingen
Guro Elisabeth Lind er forhandlingsleder i Unio stat og leder av Forskerforbundet.
Foto: Forskerforbundet
Ansatte i staten med mastergrad eller hovedfag har hatt den dårligste lønnsutviklingen. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Også ansatte med bachelorgrad har hatt lavere lønnsutvikling enn de uten høyere utdanning.
– Det blir tøffe krav fra vår side inn i dette oppgjøret for å rette opp i dette. Dette må være et oppgjør der utdanningsgruppene kommer godt ut, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat til Klassekampen.
SSB-analysen er bestilt av partene i lønnsoppgjørene i staten og går inn i det felles kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør. Analysen omfatter perioden 2016-2020 og viser følgende funn:
- I perioden 2016 til 2020 er det de som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst. De med grunnskole som høyeste utdanning har hatt nest best lønnsvekst (11,4).
- Dårligst ut kommer statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå med 8,8 prosents vekst. De med forskerutdanning er nest lavest (10,2). Bachelorutdannede hadde en vekst på 11 prosent.
– Utdanningsgruppene i staten er essensielle for å løse samfunnsutfordringene, både når det gjelder omstilling, grønt skifte, god høyere utdanning og trygghet og sikkerhet. Det er kritisk at man ikke klarer å sikre utdanningsgruppene en bedre lønnsutvikling, sier Guro Lind til Klassekampen.
Derfor trenger offentlig sektor en høyere ramme
Under hele valgkampen fikk vi høre at «nå det er vanlige folks tur» og at det er viktig å ha «tjenester nær folk». Det er grunn til å minne om at det er offentlig sektor som leverer mange av disse tjenestene til helt vanlige folk, noe som sikrer bosetting og næringsliv over hele landet.
Nye SSB-tall bekrefter at det trengs et lønnsløft i offentlig sektor
I dag presenterte SSB nye tall som viser en årslønnsvekst på 3,5 prosent i Norge. Årslønnsveksten for offentlig forvaltning sett under ett er beregnet til 2,7 prosent, og utenom offentlig forvaltning var årslønnsveksten på 3,9 prosent.
Høye forventninger til årets lønnsoppgjør i staten
Utdanningsgruppene taper lønnsmessig i staten. Det må årets hovedoppgjør gjøre noe med, mener Guro Lind.