– Her er man med på alt

Hvor lenge har du vært politi?

– Jeg har vært politi siden 2008, da jeg gikk ut av Politihøgskolen.

Hva slags type jobber har du hatt i politiet?

– Jeg har jobbet med mye forskjellig i politiet. Jeg har vært etterforsker. Jeg har vært på ordensavdelingen. Jeg har vært på operasjonssentralen i Oslo, og jeg har vært i utenlandstjeneste.

Fortell hva du jobber med for øyeblikket?

– I jobben min nå er jeg politistasjonssjefens nestkommanderende. Vi er underlagt Rauma og Vestnes politistasjonsdistrikt. Jeg har mange hatter og er på mange måter i spagaten: Jeg jobber som leder på stasjonen og er ute og kjører patrulje, forebygger og tjenesteplanlegger mannskapene og er politikontakt opp mot kommunen.

Hva er det beste med å være politi?

– Det å jobbe på Vestnes er veldig variert. Her er man med på alt. I forhold til mine ti år i Oslo er det en stor forskjell. Vi må løse ting alene. Her er det langt til neste ressurs. Jeg valgte å bli politi fordi jeg syntes at det virket spennende og at det var et yrke hvor jeg kunne utgjøre en forskjell.

Hva er verste med jobben din?

– Det verste med jobben min er tragedier, særlig med barn og ungdom. Det er vanskelig. Det påvirker meg mye mer nå etter selv å ha fått barn.

Hvordan har kriminalitetsbildet endret seg i løpet av din karriere i politiet?

– Kriminalitetsbildet har endret seg mye siden mine første år som politi. Det er langt mindre vinningskriminalitet – nå er det bedragerier på nettet som er den største utfordringen. Man kan ikke lenger tyvkoble en bil. Vi er nødt til å følge med på den digitale utviklingen. Den største forskjellen fra å jobbe i Oslo til å jobbe i Vestnes er kriminalitetsbildet. Og det at vi må løse oppgavene selv. Her kommer det ingen ekstra styrker og hjelper oss. Det er mindre kriminalitet på mindre steder. Det er heldigvis ikke så mange alvorlige hendelser, selv om også de forekommer.

Hva er det vanskeligste i din jobb?

– Ofte er det slik at man ikke alltid rekker å utføre alt. Da kan gjerne dårlig samvittighet dukke opp.

Er du for eller imot generell bevæpning?

– I starten av karrieren var jeg imot generell bevæpning, men jeg har snudd. Jeg har stått i situasjoner der jeg har trengt bevæpning. Jeg opplevde en situasjon der en mann hugget seg gjennom en dør med øks. Min makker måtte stå og sikre situasjonen med skjold, mens jeg løp ut i politibilen for å hente våpen. Det var en meget ubehagelig situasjon. Man vil jo ikke slippe makkeren ut av syne. For oss som ofte jobber alene ute i distriktene, så er det enda mer nødvendig med bevæpning.

Har du vært redd på jobb?

– Ja, det har jeg vært. Når det er rus og psykiatri involvert, så vet man ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg. Situasjonen kan snu på et øyeblikk.

Hvordan er ressurssituasjonen på din arbeidsplass?

– Vi er ikke rustet til å takle de utfordringene vi står i. Vi er for få folk. Og her gjør alle alt med kombitjeneste.

Har den sikkerhetspolitiske situasjonen medført noen endringer for deg?

– Ja, vi er nødt til å tenke på eventualiteter og lage planverk. Vi er nødt til å ha fokus på hva som kan skje.

Du er medlem av Politiets Fellesforbund. Hvor lenge har du vært medlem av PF?

– Jeg har vært medlem av Politiets Fellesforbund siden 2005, da jeg var fersk student på Politihøgskolen. Jeg har nå vært medlem i 20 år.

Hvorfor synes du at det er viktig å være medlem av en fagforening?

– Jeg synes det er kjempeviktig. Partssamarbeidet er superviktig, og det er verdifullt å stå sammen i en fagforening. Og det synes mer og mer at arbeidsgiversiden og toppledelsen setter pris på det.

Hva er de viktigste sakene du synes at Politiets Fellesforbund burde prioritere?

– Er det noen som svarer annet enn lønn og arbeidsvilkår her, da…?