– Bruk av Forsvaret er et alvorlig symptom

– Dersom Forsvaret nå må overta politiets oppgaver, er det en svært uheldig utvikling. Det er et tydelig signal om et politi som er presset på ressurser og ikke dimensjonert for å løse oppdraget sitt, sier Skatvold.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett pekes det nå på tiltak som bistand fra andre politidistrikter og i ytterste konsekvens støtte fra Forsvaret, for å håndtere det økende presset i hovedstaden.

–  Vi er ikke langt oppe på krisespekteret, likevel klarer ikke politiet løse sine oppgaver. Det sier noe om hvor sårbart dette er blitt. Politiet har i mange år vært underfinansiert, med et betydelig etterslep og en for naiv tilnærming til den sikkerhetspolitiske utviklingen, sier forbundslederen.

– Hele politietaten har advart over tid

Hun er tydelig på at situasjonen ikke kommer overraskende. Oppgavene og kompleksiteten i politiets arbeid har økt, uten tilsvarende satsninger.

– Dette er en utvikling vi, sammen med politiledere, fagmiljøer og andre aktører, har advart mot over lang tid. Vi har vist til tall, statistikk og trender. Likevel har det politiske svaret i stor grad vært at man «følger nøye med». Realiteten er at man ikke har tatt inn over seg alvoret, sier Unn Alma Skatvold.

– Resultatet er at vi nå ikke har nok politi til å løse helt grunnleggende oppgaver, også i hovedstaden, sier Skatvold.

Bekymret for de ansatte

Forbundslederen understreker at bekymringen for de ansatte først og først handler om den langvarige ressursmangelen i politiet, ikke det konkrete forslaget om bistand fra Forsvaret.

– Det høye arbeidspresset, redusert mulighet for ferieavvikling og den samlende belastningen over tid. Det er dette som bekymrer oss mest.

–  Vi ser en rekordhøy avgang fra etaten. Hvis denne styringen fortsetter, vil enda flere slutte, sier Unn Alma Skatvold.

Hun erkjenner at situasjonen setter Politiets Fellesforbund i en krevende situasjon.

– Vi har et ansvar for å ivareta våre medlemmer. Når belastningen er så høy som nå, er det vanskelig å avvise et tiltak som kan gi nødvendig avlastning på kort sikt. Det kan se ut som om vi ikke har noe reelt valg i situasjonen vi står i, sier forbundslederen.

Reiser prinsipielle spørsmål

Skatvold påpeker at det å avlaste en hardt presset politietat med bruk av Forsvaret kan tilsynelatende virke som en god løsning, men det reiser en rekke prinsipielle spørsmål.

– Å bruke Forsvaret til vakthold, for eksempel ved ambassader, betyr at militært personell kan møte norske borgere i situasjoner som egentlig er politiets ansvar. Det utfordrer et grunnleggende prinsipp om at det kun er politiet som kan utøve makt overfor egne innbyggere, sier forbundslederen.

Hun understreker at skillet mellom politi og forsvar er der av en grunn. Når det viskes ut, utfordrer man noen helt grunnleggende skiller, særlig dersom situasjonen tilspisser seg.

– Må ikke bli den nye normalen

Unn Alma Skatvold er tydelig på at bruk av Forsvaret i politiets oppgaver må være strengt tidsavgrenset.

–  Dette må ikke bli normalen. Samtidig er det ingenting som tyder på at den sikkerhetspolitiske situasjonen eller det ekstraordinære oppdragsnivået vil avta med det første, sier Skatvold.

Et kraftig signal

Forbundslederen mener situasjonen nå må tas på største alvor. Flukten fra politiet må stoppes, det må rekrutteres flere og opptaket på Politihøgskolen må økes.

– Vi er ikke ferdige med det trykket vi står i, heller ikke etter sommeren. Til syvende og sist handler dette om prioriteringer: Hvilket politi har samfunnet behov for, og hva er vi villige til å investere for å sikre det?