«Ordningsvakter eller politikadetter? Helt unødvendig»

Innlegget ble først publisert i Sunnmørsposten 26.05.2026.

I Sunnmørsposten lørdag 16. mai kan vi lese kronikken «Ordningsvakter eller politikadetter?» skrevet av lokallagsleder Alf Christian Grøtteland, Parat/Norges Politilederlag i Møre og Romsdal.

Her uttrykker artikkelforfatteren støtte til blant annet Frps forslag om en forenklet politiutdanning. Det argumenteres i kronikken for en 1-årig politikadett-utdanning etter dansk modell eller innføring av såkalte ordningsvakter etter svensk modell. Også andre aktører har den senere tid lansert tilsvarende forslag i debatten. Det argumenteres for at dette vil være gode supplementer til dagens politiutdanning.

Politietaten i Norge har, på relativt kort tid, havnet i det man må kunne kalle en bemanningskrise der det er mangelen på politiutdannede som er problemet. Det er et nytt problem for politiet, og i den sammenheng ønskes selvsagt innspill og forslag i debatten velkommen – det være seg fra politisk hold, fagforeningshold eller andre. Dessverre blir noen av løsningene som presenteres feil medisin – og faktisk helt unødvendige.

Politiutdanningen i Norge er basert på en 3-årig bachelor bestående av et skoleår, et praksisår og så et skoleår igjen. Utdanningen går for å være blant de beste politi-grunnutdanningene i verden. Måten vi utdanner våre tjenestepersoner i Norge signaliserer også hvilke krav vi stiller til de som skal utøve makt på vegne av samfunnet. Utdanningen har da også strenge krav til søkerne gjennom en grundig seleksjon.

Alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon

Da Russland i 24. februar 2022 startet sin fullskala invasjon av Ukraina, sto med ett den vestlige verden i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Man skulle jo da tro at dette raskt medførte politisk vilje til å satse kraftig også på politiet – ikke bare bygge opp forsvaret. Men det ble ikke helt slik.

Våren 2024 – over to år etter invasjonen av Ukraina – arrangerte Politiets Fellesforbund en «Arbeidsledighetskonferanse» der politiske ledere møtte mange hundre politiutdannede som da fortsatt sto uten arbeid. Det var krise for den enkelte, men for politiet ingen bemanningskrise. Ledere kunne velge og vrake blant mange hundre søkere til selv korte vikariater.

Nyutdannede var desperate etter å få en fot innom etaten slik at man fikk litt ansiennitet til sin neste jobbsøknad – noen tilbød seg faktisk å jobbe gratis! Bruken av midlertidigheten i etaten var omfattende gjennom pandemien og flyktningstrømmen fra Ukraina. Vi har eksempler fra flere distrikter på arbeidskontrakter der varighet, lønn og arbeidsvilkår nærmest bar preg av sosial dumping. Krav kunne disse kollegaene bare glemme å fremme – nestemann på listen tok garantert jobben om du ikke var fornøyd.

Det er (heldigvis) lovmessig begrenset hvor lenge man kan ansettes midlertidig i staten. Faste stillinger har dog vært mangelvare de senere årene fordi politidistriktene ikke har hatt økonomisk handlingsrom til å bemanne opp ved å ansette permanent.

Paradokset er at i de samme årene gikk etaten med et ikke ubetydelig mindreforbruk. Mange unge politiutdannede ga i denne perioden opp drømmen om å jobbe i politiet og fant seg jobb i andre sektorer – både privat og offentlig. Dette viser hvor liten vilje det reelt har vært de senere årene til å satse på en styrking av politiet gjennom langsiktighet, ansette de man utdanner og sørge for forutsigbare budsjetter over flere år.

Bekjempelse av kriminelle nettverk

Høsten 2024 skjedde det imidlertid noe som representerer et unntak. En nødvendig satsing på bekjempelse av kriminelle nettverk ble etablert i alle politidistrikter på politisk bestilling. Pengene kom i revidert nasjonalbudsjett i 2024 (tilfeldigvis rett etter den nevnte «Arbeidsledighetskonferansen»). Nå skulle regjeringen «knuse gjengkriminaliteten» som de selv uttrykte det.

Dette var bra og nødvendig, men det ble ikke risikovurdert hvordan dette ville slå ut på tilgjengeligheten av politiarbeidskraft når man nærmest over natten skulle bemanne opp i alle politidistrikter med attraktive og interessante stillinger. Det ble heller ikke gjort noen nevneverdig økning av opptakene til Politihøgskolen.

Konsekvensen av manglende helhetstenkning over flere år ser vi derfor nå i dag ved at arbeidsmarkedet for politiutdannede de siste 1–2 årene har snudd diametralt. Nå er de fleste politidistrikter plutselig smått desperate etter å skaffe politiutdannet kompetanse. Er da løsningen å kaste seg over ordningsvakter eller politikadetter som et supplement til ordinært utdannede – eller minner dette litt om panikk?

Vi trenger heller ikke et utredningsarbeid for å etablere noe som vi ikke aner konsekvensene av før det er prøvd ut på gaten i Norge – og da er det for sent dersom vi har bommet. Et hurtigspor vil i beste fall være et sosialt eksperiment, og i iveren etter å styrke politiet risikerer vi samtidig å senke kvaliteten på politiet. Da oppnår vi kun å svekke tilliten ytterligere mellom myndigheter og borgere.

Hva bør man heller gjøre for å sikre samfunnet tilstrekkelig politibemanning i årene framover?

Svarene er egentlig oppsiktsvekkende enkle, de virker og de kurerer årsaken til problemene vi opplever. De gjør også forslag om hurtigutdanninger, eller enda mer kreative ideer, unødvendige:

• Øk opptakene ytterligere til dagens Politihøgskole og dagens politiutdanning. Vi har våren 2026 hele 3650 søkere til 549 plasser (etter at regjeringen i år økte med «hele» 25). I 2018 hadde vi for eksempel 720 studieplasser og vi kan starte økningen nå. Det vil ta tre skoleår før effekten kommer, men å utrede og utdanne kadetter eller ordensvakter vil også ta sin tid. Og dersom vi først skal se hen til våre naboland: I Sverige utdanner de nå 2.000 i året.
• Rekruttere tilbake til politiet. Her kommer vi ikke unna lønn som virkemiddel. Norske politilønninger må bli mere konkurransedyktige. Det er slutt på den tiden da det «å identifisere seg med samfunnsoppdraget» var tilstrekkelig motivasjon for å jobbe i politiet.
• Beholde våre ansatte i politiet. Lønn og arbeidsvilkår må brukes når våre dyktige medarbeidere blir fristet med jobbtilbud andre steder. Å rekruttere etter ansatte som slutter koster tid og penger. Bruk heller ressursene på å få ansatte til å bli værende i politiet. Kostnadene er enorme ved å miste en ansatt man har brukt lang tid på utdanne – og som har opparbeidet seg verdifull kompetanse og erfaring.
• Seniorpolitikk. Politiet må legge til rette for at seniorer som ønsker det kan velge å stå lenger i jobben. Vi trenger seniorenes kompetanse og pensjonsalderen er økt. Men seniorpolitiske virkemidler er reelt sett fraværende i politiet i dag.
• Benytte sivil kompetanse i flere funksjoner der man ikke må ha politikompetanse og politimyndighet.

Framtidens politiutdanning

Politiets Fellesforbund er tilhenger av at vi utvikler politiutdanningen, og deltar som den største fagforeningen i politiet aktivt i arbeidet med framtidens politiutdanning. Grøtteland/Parat/Norske Politiledere skriver i sin kronikk at politikere og innbyggere i tiden vi står i, må ha aksept for den risikoen som vil være forbundet med å innføre ordensvakter eller starte en ordning med politikadetter.

Dette er en risiko det er helt unødvendig at vi som samfunn og etat tar. Vi har de gode løsningene liggende rett foran oss – løsninger vi vet virker.

Øyvind Kvalvaag
lokallagsleder, Politiets Fellesforbund Møre og Romsdal

Innlegget ble først publisert i Sunnmørsposten 26.05.2026.