- Aktuelt
- Samfunnsansvar
- «Bruk av Forsvaret er et alvorlig symptom»
- Kronikk
- Samfunnsansvar
«Bruk av Forsvaret er et alvorlig symptom»
«For å håndtere et økende press i hovedstaden varsler regjeringen (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) at politiet må vurdere bistand fra andre politidistrikter og i ytterste konsekvens støtte fra Forsvaret. Det bør bekymre oss alle», skriver forbundsleder Unn Alma Skatvold i denne kronikken.

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 15.06.2026 (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).
Dersom Forsvaret nå må overta politiets oppgaver er det en svært uheldig utvikling. Det er et tydelig signal om et politi som er presset på ressurser og ikke dimensjonert for å løse oppdraget sitt (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).
At slike tiltak nå løftes frem i revidert nasjonalbudsjett (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), der det heller ikke ble lagt inn tilstrekkelige midler til å styrke politiets grunnbemanning, understreker hvor presset situasjonen i hovedstaden faktisk er.
Vi er ikke langt oppe på krisespekteret, likevel klarer ikke politiet å løse sine oppgaver (ekstern lenke) (åpnes i ny fane). Det handler om færre patruljer, mindre forebygging (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) og press på operasjonssentralene (ekstern lenke) (åpnes i ny fane). Samtidig har den sikkerhetspolitiske situasjonen (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) ført til langt mer vakthold (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), objektsikring og beredskap over tid. Når store ressurser bindes opp i slike oppgaver, går det utover politiets evne til å løse ordinære politioppgaver.
Politiet har i mange år vært underfinansiert, med et betydelig etterslep og en for naiv tilnærming til den sikkerhetspolitiske utviklingen (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).
Det handler heller ikke bare om antall politifolk. Riksrevisjonen har pekt på store utfordringer med politiets digitalisering og teknologiske etterslep. (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) Det viser at politiet over tid ikke bare har manglet folk, men også nødvendige investeringer i teknologi og systemer.
En varslet utvikling
Situasjonen kommer ikke overraskende.
Dette er en utvikling vi (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), sammen med politiledere, fagmiljøer (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) og andre aktører (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), har advart mot over lang tid. Vi har vist til tall, statistikk og trender (ekstern lenke) (åpnes i ny fane). Likevel har det politiske svaret i stor grad vært at man «følger nøye med». Realiteten er at man ikke har tatt inn over seg alvoret. (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)
Resultatet er at vi nå ikke har nok politi til å løse helt grunnleggende oppgaver, også i hovedstaden.
Bekymret for de ansatte
Vår største bekymring handler ikke først om det konkrete forslaget om bistand fra Forsvaret, men om den langvarige ressursmangelen i politiet.
Det høye arbeidspresset (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), redusert mulighet for ferieavvikling og den samlede belastningen (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) over tid er ikke bærekraftig.
Vi ser nå en rekordhøy avgang fra etaten (ekstern lenke) (åpnes i ny fane). Dersom denne utviklingen fortsetter, vil enda flere slutte (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).
Samtidig er vi i en krevende situasjon. Vi har et ansvar for å ivareta våre medlemmer. Når belastningen er så høy som nå, er det vanskelig å avvise tiltak som kan gi nødvendig avlastning på kort sikt (ekstern lenke) (åpnes i ny fane). Det kan se ut som om vi i realiteten ikke har noe valg i situasjonen vi står i.
Reiser prinsipielle spørsmål
Å avlaste en hardt presset politietat med bruk av Forsvaret kan ved første øyekast fremstå som en praktisk løsning. Likevel reiser det en rekke prinsipielle spørsmål.
Når militært personell settes til vakthold, for eksempel ved ambassader, kan de møte norske borgere i situasjoner som egentlig er politiets ansvar. Det utfordrer et grunnleggende prinsipp (ekstern lenke) (åpnes i ny fane): at det kun er politiet som kan utøve makt overfor egne innbyggere.
Skillet mellom politi og forsvar er der av en grunn. Når dette skillet viskes ut, utfordres noen helt grunnleggende skiller, særlig dersom situasjonen tilspisser seg.
Må ikke bli normalen
Bruk av Forsvaret i politiets oppgaver må derfor være strengt tidsavgrenset. Dette må ikke bli den nye normalen. Samtidig er det ingenting som tyder på at den sikkerhetspolitiske situasjonen (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) eller det ekstraordinære oppdragsnivået vil avta med det første. Vi er ikke ferdige med det trykket vi står i, heller ikke etter sommeren.
Et kraftig signal
Situasjonen må tas på største alvor. Flukten fra politiet må stoppes. (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) Det må rekrutteres flere, og opptaket på Politihøgskolen må økes (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).
Til syvende og sist handler dette om prioriteringer: Hvilket politi skal vi ha i fremtiden og hva er vi villige til å investere for å sikre det (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)?
Når Forsvaret trekkes inn for å løse politiets oppgaver, er det ikke bare et tiltak. Det er et alvorlig symptom på at noe grunnleggende ikke fungerer.
Unn Alma Skatvold
leder, Politiets Fellesforbund
Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 15.06.2026 (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).
Publisert: 15.06.2026, kl. 14:07
Sist oppdatert: 14.08.2026, kl. 16:33
Flere artikler

- Kronikk
- Samfunnsansvar
«Politiet må få ressurser til å løse alle oppgaver»

- Kronikk
- Samfunnsansvar
«Ett politi, én etat – og en fagforening som rommer oss»

- Nyhet
- Samfunnsansvar