Den blå sonen må styrkes

– Politiet er navet i den sivile beredskapen og har ansvar for håndteringen og koordineringen av sivile kriser og katastrofer. Politiet har innsatsledelse og operativt ansvar, der brann og redning er underlagt politiets ledelse. Dette oppdraget må styrkes nå når vi står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Vi trenger kort og godt flere hoder og mer ressurser, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.

Bemanning blir regulator

– Politidistriktene bruker rundt 80 prosent av sine budsjetter på personell. Politietaten må bruke antall ansatte som budsjettregulator. Politiet har kortsiktig budsjettering, og eneste måten å tilpasse driften til budsjettet på er gjennom antall ansatte. En langtidsplan for politiet og hvilke oppgaver politiet skal prioritere må på plass. Politiet må få forutsigbarhet, fortsetter Unn Alma Skatvold, og trekker en sammenligning til Forsvaret:

– Politikerne har forstått sitt ansvar når det gjelder Forsvaret. De har forstått alvoret, gitt betydelige styrkinger og laget en langtidsplan. Det er bra. Nå må de gjøre det for politiet som har ansvaret under terskelen for krig. Totalberedskapskommisjonen sa «Nå er det alvor». Det vil si at det ligger ikke foran oss, det er her nå. Da kreves handling nå. På lik linje med handlingen de har vist og som skjer på forsvarsbudsjettet må politiet styrkes.

Tilliten synker

Innbyggerundersøkelsen i 2024 viser en nedgang på to prosentpoeng når det gjelder hvem som svarer at de har tillit eller høy tillit til politiet. De siste ti årene er det imidlertid en nedgang på ti prosentpoeng. Dette er bekymringsfullt med tanke på at tillit er politiets viktigste arbeidsverktøy.

– Samfunnet har en forventning til at politiet skal ivareta sikkerhet og beredskap så lenge vi ikke er i krig. Men i forhold til det trusselbildet som nå gjelder i verden har vi ikke ressursene til å holde tritt. Oppklaringsprosenten i alvorlige straffesaker går ned. Politiet har hatt en nedgang på 246 politiårsverk i politidistriktene siden 2022. Det er ikke investert i nye politihelikoptre. Politibåter er ute av drift. Vi har ikke generell bevæpning. Vi mangler ressursene og redskapene, lyder bekymringsmeldingen fra forbundslederen.

Nå må det satses

Politiets Fellesforbund ber innstendig om at regjeringen legger opp til et skikkelig løft både i revidert nasjonalbudsjett nå på våren og i statsbudsjettet som legges fram i oktober.

– Ikke bare mangler politiet folk, men som følge av mange år med økt bruk av midlertidige stillinger, dårlig lønn, økt risiko og tøffere arbeidspress, så opplever etaten at flere enn noen gang søker seg over i andre jobber. Vi trenger flere faste ansatte, og vi må ta vare på dem som uteksamineres fra Politihøgskolen. Pendelen er i ferd med å snu, og det vil bli rift om arbeidskraft. Trygge jobber og gode betingelser for å rekruttere og beholde må på plass. I dag er grunnlønna for en bachelor-utdannet 432 800 kroner. Det er altfor lite, mener forbundslederen i Politiets Fellesforbund.

Tøffere hverdag

Forbundslederen trekker også fram hvilken belastning det kan være å jobbe i politiet for tiden.

– Vi opplever økt vold og trusler for de ansatte. Medarbeiderundersøkelsen i politiet i 2024 viser at 18 prosent av de ansatte har opplevd vold, 25 prosent har opplevd trusler om vold og 56 prosent har opplevd trakassering i løpet av de 12 siste månedene. Dette er skremmende tall, men samtidig er det stor grad av lojalitet i politiet, og de fleste mener at det er svært meningsfullt å ha jobb i etaten. Men som sagt: Nå trenger vi et kraftig løft. Politiet må få de ressursene som trengs for å gjøre den jobben som forventes av oss, både fra publikum og politikerne, avrunder Unn Alma Skatvold.