«Politiet må få ressurser til å løse alle oppgaver»

Kronikken ble først publisert i VG 17.06.2026.

Politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i VG har i sin kommentar «Dette holder jo ikke» helt rett i én ting:

Det er alvorlig når politiet ikke lenger har tilstrekkelige ressurser til å løse sitt samfunnsoppdrag uten bistand fra andre.

Dette er ikke første gang. For kort tid siden måtte politidistrikter fra resten av landet bidra for å håndtere belastningen knyttet til demonstrasjoner i Oslo. Nå må Forsvaret bidra til vakthold.

Begge deler peker mot det samme problemet: Politiet er ikke dimensjonert for oppgavene som skal løses.

Derfor er jeg enig i at dette ikke holder.

I kjølvannet av slike situasjoner kommer det gjerne forslag til raske løsninger. Noen ønsker kortere politiutdanning, andre vil flytte oppgaver til andre grupper eller hente inn midlertidige ressurser.

Felles for mange av forslagene er at de først og fremst løser dagens problem. Som vi sier på godt norsk: Det er litt som å pisse i buksen for å holde varmen - selv om det er sommer og varmt. Det kan fungere der og da, men det er ingen god løsning på sikt.

Der jeg er uenig med Gudbrandsen, er når vakthold omtales som en oppgave det er sløsing å bruke erfarne politifolk på. Tvert imot.

Vakthold ved utsatte objekter som den amerikanske, israelske eller iranske ambassaden handler ikke om å stå stille.

Oppgaven består i å vurdere mennesker, situasjoner og trusler fortløpende. Det handler om å identifisere den ene personen blant hundrevis som faktisk kan utgjøre en fare. Det handler om å vite når man skal gripe inn, når man skal avvente og hvordan man skal handle dersom situasjonen utvikler seg.

Det er nettopp slike vurderinger erfaring og kompetanse er bygget for.

De fleste dagene skjer det ingenting. Det er hele poenget. Men dersom noe skjer, må vurderingene som tas være riktige fra første sekund. Feilvurderinger kan få alvorlige konsekvenser.

Ingen ville hevdet at livvakttjenesten er sløsing med politiressurser fordi det sjelden skjer noe med statsministeren eller andre beskyttelsespersoner. Tvert imot er livvaktene blant de mest erfarne og kompetente tjenestepersonene politiet har. De er valgt nettopp fordi konsekvensene av en feilvurdering kan være enorme.

Det samme prinsippet gjelder ved vakthold av høyrisikoobjekter.

Den egentlige diskusjonen bør derfor ikke handle om hvorvidt vakthold er viktig politiarbeid. Det er det.

Spørsmålet er hvorfor politiet ikke lenger har nok ressurser til å utføre disse oppgavene uten bistand fra Forsvaret.

Når soldater må overta oppgaver som normalt utføres av politiet, er det et symptom på et ressursproblem.

Men løsningen er ikke å redusere kravene til kompetanse eller å fremstille vakthold som en enkel oppgave. Løsningen er å sikre at politiet har tilstrekkelige ressurser til å løse hele sitt samfunnsoppdrag.

Også de oppgavene som sjelden skaper overskrifter, men som er avgjørende når det virkelig gjelder.

Per Anders Røsjorde
forbundsstyremedlem, Politiets Fellesforbund

Kronikken ble først publisert i VG 17.06.2026.