«Et nødvendig løft for det psykososiale arbeidsmiljøet»

Fra 1. januar endres arbeidsmiljøloven. Lovens § 4-3 presiserer nå hva som kreves for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. For arbeidsgivere innebærer dette et klarere og juridisk forankret HMS-ansvar for å forebygge psykososiale belastninger, på samme måte som fysiske risikofaktorer.

For oss i Unio Trøndelag er dette et nødvendig løft. Våre medlemmer – lærere, politi, sykepleiere, forskere og andre profesjonsutøvere – utfører arbeid som velferdssamfunnet er avhengig av, og som samtidig kan være psykisk krevende over tid.

Den nye lovbestemmelsen gjør det tydelig at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at psykososiale belastninger ikke utvikler seg til helseskade eller fører til at ansatte faller fra. Bestemmelsen gir ansatte, tillitsvalgte og verneombud et klart rettslig grunnlag for å kreve handling. Det gjør det vanskeligere å skyve problemer foran seg eller individualisere strukturelle utfordringer.

Forskning fra SINTEF, utført på oppdrag fra Unio, viser hvorfor dette er nødvendig. Halvparten av ansatte i velferdsyrker rapporterer svært høye emosjonelle belastninger, og få opplever at dette følges opp systematisk på arbeidsplassen. Mange står i store emosjonelle krav alene, og konsekvensen ser vi i form av økende sykefravær og tidlig frafall fra yrker som samfunnet er helt avhengig av.

I Trøndelag ser vi de samme utfordringene. Mange ansatte møter økende dokumentasjonskrav, et gap mellom ansvar og ressurser, og forventninger som ikke står i forhold til rammene de arbeider innenfor. Dette handler ikke om manglende motivasjon eller engasjement, men om systemer som ikke er rigget for den psykososiale virkeligheten.

Lovendringen er derfor et nødvendig skritt. Den skaper ikke bare plikter for arbeidsgiver, men åpner for en langt mer systematisk tilnærming til det som tidligere ble oversett eller håndtert sporadisk.

Men loven virker ikke av seg selv. Vi i Unio Trøndelag mener at dette må settes tydelig på dagsorden i alle virksomheter. Nå må psykososiale forhold inn i risikovurderinger, bemanning, ledelsesoppfølging og opplæring. Våre medlemmer må kjenne sine rettigheter, arbeidsgivere må forstå sine plikter, og verneombud og tillitsvalgte må involveres tidlig. Lovhjemmelen må brukes som et verktøy når arbeidsmiljøet vurderes, bare slik får vi reell endring.

Dette handler om langt mer enn paragrafer. Det handler om kvaliteten på undervisningen, tryggheten i akutte hendelser, kompetansen i helse- og velferdstjenestene, og om forsknings- og utviklingsmiljøenes bærekraft. Det handler om at ansatte i Trøndelag skal kunne stå i jobben med stolthet, trygghet og helse gjennom et helt yrkesliv.

Lovendringen gir oss det vi lenge har etterspurt. Det er opp til oss å sikre at den blir brukt. Trøndelag trenger ansatte som har det bra på jobb og som blir værende. Et bedre psykososialt arbeidsmiljø er et viktig skritt på veien.

Av Unio Trøndelag v/ Jan Frode Rønning – regionleder, Norsk Fysioterapeutforbund region Midt; Kent Robert Lundemo – lokallagsleder, Politiets Fellesforbund Trøndelag; Hilde Lein – fylkesleder, Utdanningsforbundet Trøndelag; Kenneth Sandmo Grip – fylkesleder, Norsk Sykepleierforbund Trøndelag; Lisbeth Aune – hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet NTNU; Stig Cato Magnussen – fylkeskontakt, Akademikerforbundet Midt-Norge; Sara Røddesnes – Bibliotekarforbundet; Hilde P. Staveli Moan – organisasjonssekretær, Politiets Fellesforbund Trøndelag; Ståle Bonsaksen – fylkesnestleder, Utdanningsforbundet Trøndelag; Christina Ofstad – organisasjonskonsulent, Forskerforbundet NTNU; Randi Wågheim – nestleder, Norsk Sykepleierforbund Trøndelag.

Innlegget ble først publisert i Trønder-Avisa 20.01.2026.