Når ansatte i Forsvaret øver mer, tjener andre statsansatte mindre

Nylig ble forsvarsøvelsen Joint Viking gjennomført i Nord-Norge. At aktiviteten i Forsvaret har økt det siste året, er ikke vanskelig å forstå. Vi skal alle være takknemlige for den viktige jobben de forsvarsansatte gjør for landet vårt.

De ansatte i Forsvaret fortjener hver krone de får utbetalt som tillegg som følge av forsvarsøvelsene. Men den økte øvelsesaktiviteten i Forsvaret har en utilsiktet konsekvens som ikke er grei:

Når ansatte i Forsvaret øver mer, tjener nemlig andre statsansatte mindre.

Denne litt merkelige situasjonen oppstår fordi den såkalte lønnsglidningen i statlig sektor beregnes under ett. Glidningen er de samlede lønnstilleggene som er gitt i staten siden forrige tariffoppgjør, og er viktig fordi den trekkes fra den samlede rammen i lønnsoppgjøret.

Litt forenklet: Hvis lønnsoppgjøret lander på fem prosent, og glidningen fra fjoråret ble én prosent, får du fire prosent i lønnsøkning. Men hva med dem som aldri fikk glede av den ekstra prosenten?

Kostnaden betales i neste lønnsoppgjør

Dette er situasjonen i staten i dag. Forsvarsansatte får store tillegg som følge av forsvarsøvelser, hvilket igjen gjør at glidningen i staten blir høy. Men kostnaden for denne glidningen betales av alle statsansatte i neste lønnsoppgjør. Bare de forsvarsansatte får tillegg, men alle statsansatte får regningen.

Dette er ikke rettferdig. Alle skattebetalere er med på spleiselaget for nødvendige forsvarsøvelser. Men det er ikke rimelig at forskere, politifolk og andre statsansatte skal betale for forsvarsøvelsene to ganger: Først over skatteseddelen, og så over lønnsslippen.

Den ujevne lønnsveksten i staten gjør også at det ser ut som om forskere og politifolk har fått høyere lønnsvekst enn det som faktisk er tilfelle. Den totale lønnsveksten i staten var på 4,4 prosent i 2022. Men den faktiske lønnsveksten for forskere og politifolk var langt lavere.

Ser vi på den tilgjengelige lønnsstatistikken fra september 2021 til september 2022, hadde ansatte i universitets- og høyskolesektoren (utenfor NTNU) en lønnsvekst på 2,2 prosent. Det samme hadde politibetjenter. Altså bare halvparten av den samlede lønnsveksten i staten. For militære stillinger i forsvaret, var lønnsveksten på 6,3 prosent i samme periode.

Enkel løsning

Slik kan det ikke fortsette. Beregningen av lønnsvekst i staten må endres, slik at fordelingen blir rettferdig. Og hvis regjeringen vil, er problemet enkelt å løse. Enten ved at lønnsveksten i Forsvaret tas ut av det store regnestykket, eller ved at lønnsveksten beregnes for hvert enkelt departementsområde. Rydder regjeringen opp, vil den uansett gjøre hverdagen litt bedre for 175.000 statsansatte.

Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet og Unio stat

Unn Alma Skatvold
Leder, Politiets Fellesforbund