– Også de med høyere utdanning må sikres reallønnsvekst

Unio og Akademikerne har felles tariffavtale i statlig sektor, og forhandler med Statens personaldirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet. Fristen for forhandlingene er søndag 30. april.

Guro Elisabeth Lind leder Unio stat, og forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning.

– Bakgrunnen for årets oppgjør er flere år med svak lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten. De har tapt på flere fronter. Både mot grupper i staten med kortere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Faren er at staten ikke klarer å rekruttere og beholde viktig kompetanse, sier Lind.

Etterslep mot frontfaget

I 2022 var lønnsdifferansen mellom privat og offentlig sektor i gjennomsnitt 122.600 kroner for de med høyere utdanning i opptil fire år. For de med over fire års utdanning var forskjellen hele 222.600 kroner. Samtidig har statsansatte over de siste årene hatt lavere lønnsvekst enn industrien. Det skjer fordi lønnsutviklingen i staten har fulgt frontfaget, mens industrien selv har gitt tillegg ut over frontfagsrammen.

– Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med disse økende lønnsforskjellene, og etterslepet mot frontfaget, sier Lind og fortsetter:

– De statsansattes kjøpekraft er betraktelig svekket på grunn av høyere prisvekst enn først anslått, og fordi rentehevingene treffer utdanningsgrupper med høye studielån ekstra hardt. Vi går derfor til forhandlingene med en forventning om at utdanningsgruppene i staten sikres en klar reallønnsvekst, sier Guro Lind.

Fornuftig utgangspunkt

– Frontfaget med en ramme på 5,2 % har gitt et godt, men også forventet oppgjør, og gir slik vi ser det et fornuftig utgangspunkt for våre lønnsforhandlinger som starter i dag, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund.

I hovedtariffoppgjøret i fjor ble det inngått en ny hovedtariffavtale mellom Unio og Akademikerne.

– Med tanke på det så har vi forventninger om at årets oppgjøret for oss i statlig sektor i hovedsak blir gitt til lokale og delegerte forhandlinger. Dette er viktig slik at våre tillitsvalgte i ulike politidistrikt og særorgan kan fortsette arbeidet som ble påbegynt i fjor, med å etablere nytt lønnssystem og videreutvikle ny lokal lønnspolitikk, sier forbundsnestlederen.

Hjortland trekker fram at et av de viktige punktene inn i årets oppgjør blir å synliggjøre og få justert for den lønnsglidningen som foreligger i forsvaret.

– Slik det er nå så kan en si at det er lønnsoppgjørene i statlig sektor som finansierer den store økte aktiviteten i forsvaret. Vi er alle enig at vi trenger et rustet og sterkt forsvar i dagens situasjon, men det kan ikke være slik at det er reduserte lønnsoppgjør i statlig sektor som skal finansiere dette! slår han fast.

• Les også: «Når ansatte i Forsvaret øver mer, tjener andre statsansatte mindre»