Lønnsoppgjøret 2022:
Høye forventninger til årets lønnsoppgjør i staten
Fohandlingsleder Guro Elisabeth Lind og nestleder Sigve Bolstad i Unio stat.
Foto: Forskerforbundet/Lars Kolltveit
Utdanningsgruppene taper lønnsmessig i staten. Det må årets hovedoppgjør gjøre noe med, mener Guro Lind.
Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet) leder Unio stat, sammen med nestleder Sigve Bolstad (Politiets Fellesforbund). De to representerer også Unios største medlemsgrupper i statlig sektor: Forskere og politifolk. Til sammen har Unio over 34.000 medlemmer i staten.
Statistikken viser at disse gruppene har kommet dårlig ut lønnsmessig de siste årene.
– Mens industrien hadde en lønnsvekst på 2,2 prosent i 2020, hadde de statsansatte utenfor Forsvaret en lønnsvekst på bare 1,5 prosent. I tillegg viser tallene at det innad i staten er ansatte med lav utdanning som har kommet best ut lønnsmessig, mens utdanningsgruppene taper, sier Lind på unio.no.
Det må være utgangspunktet for vårens lønnsoppgjør, mener hun.
– Utdanningsgruppene må komme godt ut av årets oppgjør, og den økonomiske rammen må være raus. Hvis ikke svikter staten sitt oppdrag med å beholde og rekruttere ansatte med høy kompetanse, sier Lind.
Nært streik i fjor
Det er ti år siden sist det var streik i staten. Men i fjor var det ganske nær. Oppgjøret endte med enighet 17 timer på overtid av meklingsfristen, og Unio var skuffet over resultatet.
– Vi står nå i en situasjon der utdanningsgruppene i staten opplever et dobbelt tap: De taper lønnsmessig mot grupper i privat sektor, og de taper internt mot grupper med lavere utdanning. Enighet i årets lønnsforhandlinger krever at staten ønsker å endre dette bildet. Utdanning må lønne seg – også i staten, avslutter Lind.
Lønnsforhandlingene i staten starter 20. april, og har frist til 30. april. Blir det ikke enighet, går forhandlingene til Riksmekleren. Blir det ikke enighet der før meklingsfristen 23. mai, blir det streik.
– 2022 er mulighetenes år
– Vi skal i felleskap være langt fremme i skoene. 2022 er mulighetenes år for Politiets Fellesforbund, sa forbundsleder Sigve Bolstad da de topptillitsvalgte møttes til digital strategisamling 11. til 13. januar.
Ett skritt nærmere flere faste ansettelser
Politiets Fellesforbund har krevd 400 faste ansettelser, og er kritisk til fortsatt stor bruk av midlertidige ansettelser i politiet, at det tar for lang tid å ansette flere politifolk i faste stillinger, men er glad for at det nå kommer mer penger målrettet til å styrke etaten med faste stillinger.
Ny regjering med mer penger til politiet
Ap/Sp-regjeringen har lagt fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022, med totalt 224 millioner mer til politiet og påtale. – Dette lover godt for lokal tilstedeværelse og flere politifolk i jobb, men det trengs også et løft for etter- og videreutdanning, sier forbundsleder Sigve Bolstad.