For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
En ny SSB-rapport viser at utdanningsgruppene har hatt lavest lønnsvekst i staten. Å rette opp i dette må være utgangspunkt for årets lønnsoppgjør. Det skriver Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet og leder av Unio stat, og Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund og nestleder av Unio stat, i Dagsavisen i dag.
Bør det lønne seg å ta utdanning? Svaret på det må være ja. Vi trenger arbeidstakere med høy kompetanse for å løse noen av våre viktigste samfunnsoppgaver. Pandemien vi endelig er på vei ut av, er et godt eksempel: Hvor hadde vi vært i dag uten epidemiologer, vaksineforskere, sykepleier- og lærerutdannere, eller politifolk som kontrollerer grensene? Vi er helt avhengige av kompetansen utdanningsgruppene har opparbeidet seg gjennom mange år i spesialiserte utdanninger.
En ny rapport viser imidlertid at store grupper med høy utdanning taper lønnsmessig. SSB-rapporten «Lønnsutviklingen i det statlige tariffområdet» (PDF, 0,5MB) tar for seg lønnsutviklingen i staten 2016–2020, og hovedbildet er tydelig: De siste årene har ansatte med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning hatt sterkest lønnsvekst. Ansatte med mastergrad/hovedfag eller forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst. Og forskjellene i lønnsvekst er betydelige.
Også andre lønnsundersøkelser bekrefter utviklingen. Vi vet at statsansatte forskere har hatt vesentlig dårligere lønnsutvikling enn forskere i det private. I politiet er det store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde kompetent personell innenfor etterforskning. Minstelønna for politietterforskere er på 391.800 kroner.
Unio har lenge påpekt at lønnsutviklingen har gått i våre medlemmers disfavør. Lite har blitt gjort. Når partene i arbeidslivet nå har fått denne SSB-rapporten på bordet, forventer vi handling. Alle yrkesgrupper i staten må ha en rimelig lønnsutvikling over tid. Hvis ikke vil det ramme rekrutteringen til viktige yrker, som forsker og politi.
De neste lønnsoppgjørene i staten må bidra til å utjevne den skjeve lønnsutviklingen. Og vårens lønnsoppgjør må være første steg. Utdanning må lønne seg – også i staten.
Guro Elisabeth Lind
Leder av Forskerforbundet og leder i Unio stat
Sigve Bolstad
Leder av Politiets Fellesforbund og nestleder i Unio stat
Ansatte i staten med mastergrad eller hovedfag har hatt den dårligste lønnsutviklingen. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Også ansatte med bachelorgrad har hatt lavere lønnsutvikling enn de uten høyere utdanning.
Under hele valgkampen fikk vi høre at «nå det er vanlige folks tur» og at det er viktig å ha «tjenester nær folk». Det er grunn til å minne om at det er offentlig sektor som leverer mange av disse tjenestene til helt vanlige folk, noe som sikrer bosetting og næringsliv over hele landet.
I dag presenterte SSB nye tall som viser en årslønnsvekst på 3,5 prosent i Norge. Årslønnsveksten for offentlig forvaltning sett under ett er beregnet til 2,7 prosent, og utenom offentlig forvaltning var årslønnsveksten på 3,9 prosent.