– Må ha ting skriftlig!

Reidun Martinsen er bosatt på Hamar og har hatt en rekke ulike verv i Politiets Fellesforbund. Hun meldte seg inn i 1997, ble vara til lokallagsstyret i 1999 og kasserer i lokallaget i 2001. Deretter har hun hatt omtrent alle roller man kan inneha i forbundet, som både 2. og 1. nestleder i lokallaget, forbundssekretær, og medlem av forbundsstyret. Fra januar 2011 har hun vært leder – først i Hedmark og så i Innlandet etter sammenslåingen med Vestoppland, Gudbrandsdal og Hedmark i 2016.

– Politiets Fellesforbund har vært dyktig til å lære opp de tillitsvalgte. Jeg vil anbefale alle med tillitsverv å gjennomføre de ulike modulkursene til PF. De er svært lærerike, sier Reidun Martinsen.

Utallige notatblokker

Reidun Martinsen har vært opptatt av at det skal være orden i sysakene. Derfor har hun gjort grundige notater av hvert eneste viktige møte hun har deltatt i som tillitsvalgt:

– På ungdomsskolen lærte jeg meg å skrive notater, som en god studieteknikk. Notatene var til svært god hjelp, og dette har jeg fortsatt med hele livet. Jeg ryddet kontoret mitt tidligere i år. Da fylte jeg en bil full av gamle notatblokker! Jeg har beholdt kun den aller siste. De øvrige kjørte jeg til makulering. Og visst har notatene kommet til nytte. Ved flere anledninger har jeg kunnet gå tilbake i notatene og korrigere ting som har blitt presentert, forteller Martinsen.

– Noe som har ergret meg er for øvrig referater fra IDF-møter (informasjon, drøfting, forhandling). Ofte har det stått svært lite om diskusjonene som ligger til grunn for et vedtak. Min erfaring er at det blir langt større forståelse for et vedtak om man gir nok bakgrunnsinformasjon. Man kan godt være rykende uenig, men da kjenner man i hvert fall bakteppet, sier Martinsen.

Mindre lokal autonomi

En annen sak hun har reagert på er den endringen som har vært over tid i forhold til lokal autonomi.

– Før kunne vi lokalt i større grad diskutere oss fram til gode løsninger for alle parter. Nå har jeg inntrykk av at alt må sendes til Politidirektoratet for avgjørelse, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Full kontroll

Reidun Martinsen ble hedret under lokallagssamlingen i Svolvær i forrige uke, og fikk gode ord fra blant annet forbundsleder Unn Alma Skatvold.

– Reidun har hatt full kontroll. Hun har sørget for kontinuitet og har alltid lest saksdokumentene. Kort sagt har hun alltid vært godt forberedt. Hun er svært god på småprat og er svært sosial. Hun er energisk og har vært en fantastisk kulturbærer for Politiets Fellesforbund, skrøt Skatvold.

Gode minner

Reidun Martinsen har en høy stjerne blant kollegaer og tror ikke hun har noen uvenner:

– Det er sikkert mange som har vært irriterte på meg i sak, men jeg tror jeg har gått overens med de fleste. Hva jeg synes har vært en gledelig utvikling i politiet er at det har blitt større forståelse for den viktige jobben de sivilt ansatte gjør. Da jeg begynte i ekspedisjonen ved Hamar Politikammer i 1994 hersket en forestilling om at kun politiansatte kunne ordne opp, uansett hva det gjaldt. Nå tror jeg de fleste verdsetter at det er blandet kompetanse i politiet, sier Reidun Martinsen.

Fortsatt aktiv

Selv om Reidun Martinsen nå trer inn i pensjonistenes rekker – og har trukket seg fra vervene i Politiets Fellesforbund – kan hun se fram til en aktiv tilværelse:

– Jeg har hytte på Bjønnåsen i Ringsaker. Den ligger en times kjøring unna der jeg bor. I sommer skal jeg felle trær og kløyve ved. Videre har jeg som ambisjon å komme meg mer ut i skog og mark. Sammen med venninner planlegger jeg å farte litt rundt, kanskje med et cruise i Middelhavet. Forresten har jeg planlagt tur til Japan neste år. Datteren min jobber på samme skole som ei japansk kvinne som er håndballtrener her på Hamar. Emi fra Japan har vært med på hytta flere ganger, og vi har blitt godt kjent. Så langt har jeg lært henne å spise pultost og drikke akevitt. Nå gjenstår bare rakfisk. Emi har invitert datteren min og meg på tur til hennes hjemland neste sommer og det ser jeg virkelig fram til. Det gleder jeg meg til. Jeg har allerede begynt å spare, for det kommer til å bli dyrt!

Avslutningsvis kommer hun med en appell:

– Jeg har vært opptatt av å se det enkelte medlem – lytte og lete etter gode løsninger og prøve å argumentere for gode løsninger, selv om det kanskje ikke alltid har passet inn i regelverket. Oppfordringen til mine etterfølgere både i fagforenings- og ledersporet vil være akkurat dette: Se den enkelte og finn akseptable løsninger som alle kan leve med!