PF skal være en del av løsningen for fremtiden

Temaet på kongressen er: «Politiet i et sikkerhetspolitisk bilde. Er vi godt nok rustet for fremtiden?». Forbundslederen innledet kongressen og la ikke skjul på at hun hadde høye forventninger til de to kongressdagene hvor en rekke politiske gjester skal på talerstolen.

– Politiets Fellesforbund har som ambisjon å være en del av løsningen. Vi skal debattere videre de utfordringene vi står i, og vi skal jobbe for å påvirke de politiske beslutningene. Vi har et ganske dystert bakteppe. Hva er det som ligger foran oss? Forsvarskommisjonen har levert sin rapport. Det samme har Totalberedskapskommisjonen, som begge også har stort fokus på den sivile delen som treffer politiet. Det trengs et taktskifte, og det skal vi være en del av, innledet Unn Alma Skatvold, som fortsatte:

– Og samtidig skal vi håndtere det vi står i hver eneste dag. Kriser er den nye hverdagen. Det prates ofte om svenske tilstander, men svenske tilstander startet et sted. Nettverket i Sverige som har tatt livet av ni personer på 15 dager i Sverige har etablert seg i Norge. Det er skremmende, mente PF-lederen.

I forkant av kongressen hadde Politiets Fellesforbund sendt spørsmål til landets politimestere om hvordan ressurssituasjonen er i den enkelte enhet og hvilke utfordringer den enkelte politimester står overfor.

Svar fra topplederne

– Vi har spurt topplederne i politiet om hva som er hovedutfordringene. Svarene skremmer meg. det er en flodbølge av digitale trusler. Jeg merker meg tilbakemeldingene fra politimesterne. Vi trenger en betydelig satsing både på bemanning og en digital opprustning. Sikkerhetspolitikken er et annet område det pekes på. Bemanning og drift er også en bekymring fra politimesterne. I øyeblikket er det ikke sammenheng mellom ressurser og samfunnsoppdraget, sa Unn Alma Skatvold

Omstillingsevne er også noe som går igjen i svarene:

– Vi må kunne utvikle oss raskt. Og vi må kunne stå i en hverdag med økning av organisert kriminalitet over tid. Begrep som underdimensjonert og underfinansiert går igjen i svarene fra politiets øverste ledere. Da får vi en tillitskrise i norsk politi. Det gis et bilde av en sliten organisasjon. Jeg vil ikke at vi havner der Sverige var for ti år siden. Mange politiansatte besluttet da å gi seg. Nå er det en kraftfull satsing på politiet i Sverige. Vi må ikke komme dit at vi mister våre ansatte. Arbeidsmiljøet trekkes fram som noe positivt hos oss. Det må vi verne om. Våre ansatte må ha det bra på jobb. Derfor vil vi reforhandle ATB-avtalen. Vi kan ikke hule ut vernet av våre ansatte og tillate enda større arbeidsbelastning, sa forbundslederen.

Ansvar som forplikter

– Vi er den største fagforeningen i etaten, og det forplikter. Vi skal ytre oss politisk, det er vår rolle, men halvparten er å lete etter løsningene. Stor forskjell mellom ambisjon og krav og realisme. Det må vi gjøre noe med.

I løpet av to hektiske dager er det en rekke foredragsholdere som skal i sving. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl skal ha et innlegg om politiperspektivet på totalberedskapen. Videre er tidligere justisminister Knut Storberget på plass for å gi sitt syn på politiets rolle i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Knut Storberget er leder av Forsvarskommisjonen som tidligere i år kom med sine anbefalinger om en voldsom opprustning av Forsvaret i årene fremover. Beredskapsdirektør Tone Vangen fra Politidirektoratet skal gi sitt syn på om politiet er rustet for fremtiden. Leder av GDE Buskerud, Øyvind Aas, og assisterende sjef Kripos, Kjetil Haukaas, byr på et dypdykk bak fasaden i politiet. Tirsdagen avrundes med en paneldebatt ledet av forfatter og tidligere TV2-journalist Trude Teige. I debattpanelet er Unn Alma Skatvold, Per Willy Amundsen (Frp), Ingvild Thorsvik (V), Andreas Unneland (SV), Mahmoud Farahmand (H), Agnes Viljugrein (Ap) og Else Marie Rødby (Sp).

Spørsmål til politimesterne

I forbindelse med kongressen sendte Politiets Fellesforbund spørsmål til landets politimestere om hvordan beredskapssituasjonen og utfordringene var i deres ansvarsområde og hva som var de største utfordringene knyttet til fremtidens politi. Her er et sammendrag av tilbakemeldingene:

– Gammel teknologi utsetter oss for sårbarhet, jo eldre jo verre. I dag har ikke PIT økonomiske rammer for å ivareta det vi har. I et fremtidig perspektiv er det helt nødvendig å investere og øke driftsbudsjettet for at vi over tid utvikler mer robust og endringsdyktig teknologi.
Catherine Janson, direktør PIT

– Det viktigste er nok å erkjenne at det har skjedd en varig endring av våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Mange av de store fremtidige utfordringene (kriminalitetsbekjempelse, migrasjon, sikkerhet mm) bør løses gjennom internasjonalt og europeisk samarbeid.
Arne Jørgen Olafsen, Politiets utlendingsenhet

– Politiet er ikkje dimensjonert for å løysa samfunnsoppdraget ut frå dei forventningar som samla sett vert stilt frå politisk nivå til innbyggjarane sine forventningar. Det er behov for eit betydeleg løft både i høve til utstyr, teknologi og bemanning, men det betingar budsjett med økonomisk handlingsrom og lokale prioriteringar. Politiet treng ein langtidsplan basert på ein breit samansett politikommisjon sin analyse av politirolla og politiet sine utfordringar og behov for å løysa samfunnsoppdraget med eit stadig meir komplisert kriminalitetsbilde.
Kåre Songstad og Arne Johannessen, Vest

– Fremtidens største utfordring blir hvor fort verden rundt oss endrer seg. Vi vil møte mange utfordringer knyttet både til kapasitet, kompetanse og utstyr. Men den viktigste forutsetningen for å lykkes, vil være vår evne til å utvikle oss raskt. Vi må sørge for at tidsbruken fra beslutning til effekt blir så kort som mulig.
Ole B. Sæverud, Sør-Øst

– Norsk politi står ovenfor to hovedutfordringer i fremtiden; digitale utfordringer og den sikkerhetspolitiske situasjonen. Våre digitale plattformer må fornyes med friske midler. Når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen er det en problemstilling vi står i også i dag. Det er bra at Forsvaret får mer penger og rustes opp, men politi og den sivile delen av samfunnet må også styrkes dersom vi skal kunne håndtere den krisa som både Norge og resten av Europa står i.
Heidi Kløkstad, Nordland

– Vi må ha en politistyrke som er i stand til å forstå og forberede seg på fremtiden. Vi må rett og slett ha nok hoder og hender med riktig kompetanse til å møte et mangefasettert trusselbilde.
Nina Skarpenes, Politihøgskolen

– I et stadig mer globalisert kriminalitetsbilde står Norge utenfor den største europeiske politiorganisasjonen – vi deltar, men ikke som fullverdige medlemmer. Når det gjelder trusselen fra cyberkriminalitet… dersom vi ikke får et løft i distriktene på dette området vil vi bli mer avhengig av et kompetent miljø på Kripos (og Økokrim). Dette området er avhengig av et sterkt samarbeid mellom myndighetene, og satsningen er større på NSM, PST og forsvaret enn i politiet.
Kristin Kvigne, Kripos

– Politiet har stort fokus og bruker de største ressursene på de tradisjonelle operative tjenestene, mens det trolig ikke er der trusselen er størst. Løsning; en nokså omfattende endringsreise og den bør skje med tempo.
Pål Lønseth, Økokrim

– Norge baserer seg på et «totalforsvar». Framover er det viktig at politiske beslutninger holder fast ved dette og at satsninger ikke utelukkende kommer på Forsvaret. Politiet er ikke tilstrekkelig ressurssatt til å ivareta sin rolle i en sikkerhetspolitisk situasjon.
Kjerstin Askholt, Agder

– De største utfordringene for fremtidens politi er teknologiutvikling og vår evne til å tilpasse oss. Det sikkerhetspolitiske bakteppet øker bekymringen for angrep på egen og annen kritisk infrastruktur. Situasjonen stiller enda høyere krav til politiets beredskapsevne. Disse utfordringene må løses i fellesskap med andre, særlig internt i politiet, men også med god involvering av andre eksterne, offentlige samarbeidsaktører, næringslivet og innbyggerne.
Cecilie Lilaas-Skari, Øst

– Vi investerer for lite i IT til drift og utvikling av egne systemer. Vi investerer for lite i programvare til bekjempelse av kriminalitet og effektivisering av kriminalitetsbekjempelsen. Vi investerer for lite i biler og utstyr når vi ser det over lengre tid. Vi bruker for lite til bekjempelse av organisert kriminalitet.
Nils Kristian Moe, Trøndelag

– En utfordring er å øke politikraften i samfunnet. Vi lever i en ganske ustabil tidsperiode, og vi må være forberedt på det uforberedte.
Hans Vik, Sør-Vest

– Jeg er bekymret for at kriminelle handlinger kommer til å eksplodere raskt som følge av kunstig intelligens. Bedragerier kommer til å ramme de aller fleste innbyggerne våre om relativt kort tid. Et underdimensjonert politi øker risikoen for organisert kriminalitet, rekruttering til kriminelle gjenger og skyting i det offentlige rom. Vi har hverken kompetanse, utstyr eller bemanning til å håndtere dette og det kreves betydelig satsing i årene fremover. Både når det gjelder bemanning og digitale verktøy.
Ida Melbo Øystese, Oslo

– Vi må ha kapasitet til å løse våre oppgaver, herunder utfordringer med å rekruttere og beholde personell i Troms politidistrikt.
Astrid Elisabeth Nilsen, Troms

– To område som både på kort og lang sikt vil utfordre norsk politi. Det eine er hybride truslar, som har blitt særleg aktualisert etter Ukraina-krigen. Det andre er organisert og grensekryssande kriminalitet. Innsatsen mot det som skjer innanfor desse to områda er enormt ressurskrevjande og vi må ha evne til å stå i dette over tid. Skal vi lukkast med dette må vi ha ei satsing på norsk politi.
Ingar Bøen, Møre og Romsdal

– Manglende finansiering av politiet. Det er ikke sammenheng mellom samfunnsoppdraget og økonomisk ramme. Politiet er i dag underfinansiert slik at ordinær drift i seg selv ikke går rundt. Det må på plass en langsiktig plan og investeringsplan for politiet.
Harald Clem, Politiets Fellestjenester