Politikernes valgløfter til politietaten

– Lovnadene betyr ingen ting så lenge de ikke innfris. Vi kommer til å følge med på at politikerne holder løftene om mer penger til distriktene, egne investeringer til biler og IKT og ikke minst flere folk ute i distriktene. Dette er helt nødvendig for at vi skal få den nærpolitireformen vi er lovet, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Både Høyre, Arbeiderpartiet, Frp, Krf og Venstre lover 1500 flere politifolk de neste fire årene for å nå målet om to politibetjenter per 1000 innbygger innen 2020. Bare Senterpartiet vil jobbe for to per 1000 i hvert eneste politidistrikt, slik Politiets Fellesforbund har tatt til orde for.

Vil jobbe for to per 1000 i hvert distrikt

Det er stor forskjell mellom politidekningen i de ulike distriktene, og mange har også store geografiske utfordringer med lange avstander, fjord og fjell, slik at man er avhengig av god bemanning for å kunne dekke opp alle steder. Politiets Fellesforbund har derfor forsøkt å få politikerne med på at målet om to per 1000 må gjelde som et minimum i hvert eneste distrikt, for å sikre lik polititjeneste for innbyggerne over hele landet.

– Vi er veldig glad for å se at Senterpartiet lover å følge opp dette, sier Bolstad.

Vil gi mer til distriktene

Arbeiderpartiet lover blant annet 200 millioner mer i frie driftsmidler til distriktene.

– Politidistriktene har fått nesten en halv milliard i redusert handlingsrom i løpet av de fire årene Høyre og FrP har sittet i regjering, samtidig ser vi at veksten i Politidirektoratet har vært voldsom. Det mener vi har vært en dårlig prioritering. Vi vil få politireformen tilbake på skinner, blant annet ved at vi vil kreve lokal forankring og tilstedeværelse, inkludering av de ansatte og økte ressurser til distriktene. Vi vil også sørge for at de effektiviseringsgevinstene vi får av reformen skal gå tilbake til politiet. Dette skal være en kvalitetsreform, ikke en sparereform, sier leder av justiskomiteen og nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik.

Egne midler til investeringer

Høyre lover også å satse på distriktene, særlig i form av investeringer som det har vært et etterslep på lenge.

– Høyre går til valg på å fortsette styrkingen av politiet. Distriktene skal løftes med flere kolleger, et massivt utstyrsløft og fornyelse innenfor IKT. Vi prioriterer trygghet, og ønsker å modernisere norsk politi slik at det er tilpasset dagens kriminalitetsbilde, sier Høyres justispolitiske talsmann, Anders Werp.

Alle har et ansvar

Bolstad er glad for klare lovnader til politiet, men mener alle, enten de er på Stortinget eller i regjering må ta ansvar for samfunnets trygghet blir ivaretatt.

– Debatten bærer alt for ofte preg av at politikerne skylder på hverandre for ting som ikke blir gjort, og skryter av å ha æren for langsiktig arbeid som vi ser gjennomslag for i deres periode. Det var bred enighet mellom Frp, Høyre, Ap, Krf og Venstre om den pågående reformen i politiet. Alle må da ta et ansvar for at det gjennomføres på en slik måte at vi får den reformen vi ble lovet. Alle må også ta ansvar for å sørge for at det bevilges og settes av penger til å starte byggingen av beredskapssenteret, settes av penger til de tre helikoptrene som er lovet, og sørge for å ruste opp IKT, sier Bolstad.

Han legger til.

– Politikk er ofte langsiktig arbeid, og det må ikke bli slik at regjeringspartiene er redd for å starte et arbeid som ikke vil ferdigstilles i løpet av fire år fordi resultatene ikke kommer i deres regjeringsperiode. For eksempel har både de rødgrønne og de blåblå æren for at stadig flere politiutdannede går ut av Politihøgskolen. For politietaten er det viktigste at det kommer på plass nok penger og nok folk, ikke hvem som starter og avslutter det arbeidet, sier Bolstad.

Her er partienes valgløfter:

Høyre:

• Vi skal ansette minst 1500 flere i politiet, og målet om 2 politifolk per 1000 innbygger skal nås senest innen 2020.

• Vi skal ha 551 nye politibiler i løpet av perioden. Dette tilsvarer ca. 700 millioner kroner.

• Vi skal fortsette å fornye politiets datasystemer. Det blir 640 millioner ekstra til oppdatering av utdaterte datasystemer for hele perioden, i tillegg skal det i snitt brukes en halv milliard kroner årlig på IKT-investeringer i politiet. Disse pengene kan brukes til å kjøpe inn nytt utstyr som smarttelefoner og iPader, samt en styrking av innsatsen mot digital kriminalitet.

• Fortsette å sikre at politiet har tilgang til å bruke oppdaterte skjulte politimetoder for å avverge og etterforske kriminalitet.

• Styrke PST ytterligere for å sikre best mulig beredskap i kampen mot terror, spionasje og radikalisering.

• Åpne for generell bevæpning av politiet på særlige sårbare steder, slik som flyplasser.

Arbeiderpartiet

• 1500 flere politifolk for å fullføre lovnaden om 2 politibetjenter per 1000 innbygger innen 2020. Dette skal finansieres ved at vi styrker politidistriktene. Vi foreslo 200 millioner kroner ekstra til politidistriktene i 2017.

• Gjennomgang av rapporten Politiet mot 2020 for å sikre at behovene ikke har endret seg.

• 200 millioner mer i frie driftsmidler til distriktene. Arbeiderpartiet foreslo også dette i 2017 og er en pekepinn for hva vi mener distriktene bør få. Dette er i tillegg til tilleggsbevilgningen på 295 millioner som politiet fikk på statsbudsjettet i 2017.

• Full gjennomgang av PODs rolle.

• Finne en løsning på IKT-etterslepet i politiet.

• Sette av penger til nye politihelikopter

• Sette av penger i budsjettet til arbeidet med det nye beredskapssenteret.

Krf:

• Sikre 1500 nye politistillinger i politidistriktene, slik at vi kan nå målet om 2 politifolk per 1000 innbygger innen 2020.

• KrF mener at politi- og lensmannsetaten skal være desentralisert og fortsatt være et nærpoliti. KrF vil derfor sikre flere politifolk i operativ tjeneste som er lokalt forankret.

• Styrke etterforskningskapasiteten i politiet.

• Sikre at politiet har gode og oppdaterte dataverktøy, samt forsvarlig og godt utstyr.

• Vil sterkt vurdere å innføre et investeringsbudsjett i politiet.

• Fortsatt prioritere midler til å bekjempe vold mot barn og menneskehandel.

Fremskrittspartiet:

• Generell bevæpning av politiet, alternativt punktbevæpning hvis det er det eneste som får flertall.

• Minst 2 politifolk per 1000 innbyggere innen 2020.

• Minst 120 nye politijurister.

• Tydelig prioritere oppbygging av polititjenestemenn- og kvinner i distriktene.

• Redusere antall årsverk i POD.

• Arbeide for å styrke lønns- og arbeidsvilkårene for politietterforskere.

Senterpartiet:

• Mindre målstyring, mer tillitsbasert ledelse og mer rom til å prioritere selv.

• Mer frie midler til politidistriktene, slik at de for eksempel kan gjøre ansettelser, kjøpe kjøretøy og annet utstyr. I vårt alternative statsbudsjett for i år foreslo vi 500 millioner kroner mer enn regjeringen i frie midler til politidistriktene.

• Vil at målet om 2 politifolk per 1000 innbygger skal nås i hvert eneste politidistrikt.

• Responstidskravet for politiet må gjelde 100 prosent av tilfellene, og ikke kun 80 prosent slik som i dag.

• De stedene hvor lensmannskontoret er vedtatt nedlagt mot kommunenes vilje, skal få søknadene behandlet på nytt.

• Snu utviklingen med at det blir prioritert for store ressurser til POD til fordel for politidistriktene.

• POD legges ned, og oppgavene overføres til Justisdepartementet og politidistriktene.

• Passtjenesten skal ikke sentraliseres.

Venstre:

• 1500 politistillinger ut til politidistriktene for å sikre 2 stillinger per 1000 innbygger.

• Styrke fagmiljøene i politidistriktene knyttet til vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep med minst to stillinger per distrikt.

• Styrke Økokrims arbeid, anslagsvis 20 stillinger.

• Opprette dyrepoliti-enheter i alle politidistrikter, anslagsvis 40 millioner kroner.

• Avvise generell bevæpning.

• Trappe opp bevilgningene for å få på plass nødvendige IKT-systemer i sektoren så raskt som mulig.

Rødt:

• Vi vil jobbe for å reversere Nærpolitireformen. Vi mener reformen medfører sentralisering som både gir dårligere polititjenester i distriktene, og svekker viktig lokalkunnskap i politiet.

• Vi vil jobbe for å kutte ned på detaljstyring fra politisk hold og gjenreise tilliten til politiets egne, faglige vurderinger. New public management-tankegangen må vekk.

Miljøpartiet de grønne:

• Har i vårt alternative statsbudsjett økt politibudsjettet med til sammen 108,9 millioner; 95 av dem til politiets driftsbudsjett.

• Prioritere arbeid mot menneskehandel og dyrepoliti i hele landet.

• Prioritere miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet, sistnevnte blant annet gjennom styrking av Økokrim.

• Vi har vært mot nærpolitireformen og mener politiet må få anledning til å være fysisk tilstede i miljøene de skal drive forebyggingsarbeid i.