Aktuelt

Urovekkende funn om nærpolitireformen

Urovekkende Funn Om Naerpolitireformen

Forskerne har sett på hva som er konsekvensene av nærpolitireformen hittil, og funnene viser at Norge ikke har fått nærpolitireformen de ble lovet.

– Funnene er i tråd med hvordan Politiets Fellesforbund opplever at dagens situasjon er, basert på tilbakemeldinger vi har fått av våre medlemmer, og det males jo uten tvil et bilde av en nærpolitireform som ikke er i tråd med intensjonen, sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført ukesvis med feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelse med 4500 politiansatte. Noen av hovedfunnene er følgende:

  • 80 % tror det forebyggende politiarbeidet blir enten dårlige eller samme som før på grunn av reformen.  
  • Nesten 80 % oppgir at beredskapen blir dårligere eller samme som før.
  • 90 % oppgir at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 %) eller samme som før.
  • Nesten ingen av de spurte har tro på målet om ett politi med tilnærmet like tjenester.
  • Nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse.
  • Kun 20 % av de politiansatte oppgir at reformen gir mening.

I de tre årene de har holdt på med forskningsprosjektet så Karp og Filstad truffet mange dedikerte og dyktig politiansatte ute i etaten, og viljen til å løse samfunnsoppdraget står så sterkt – til tross for at man ikke får de ressursene og verktøyene man trenger for å løse det.

– Hadde denne typen endringsprosess blitt presset gjennom i det private næringslivet så tror jeg ikke det hadde vært en eneste ansatt igjen, sa Filstad avslutningsvis i foredraget.

Sju råd for å få en bedre nærpolitireform

Filstad og Karp hadde sju råd basert på forskningen sin som de mente kunne være henisktsmessige for å få reformen på rett spor igjen:

  1. En innsats må gjøres for at flere i politiet skal tro på og skape mening om hvordan reformen vil gi bedre polititjenester (prosesser, dialog, diskusjoner).
  2. Målet om tilnærmet ett politi bør antagelig revurderes, samt hvor «nært» nær-politiet egentlig blir. Det er nok nødvendig med større grad av lokale tilpasninger og prioriteringer, noe som til en større grad bør delegeres til de enkelte politidistrikt.
  3. I tillegg til å vurdere ambisjonene i reformen bør man gå gjennom tidsplanen, effektiviseringsgevinsten man regner med å ta ut (og hvor kjapt de kan tas ut), samt kritisk vurdere ressursinnsatsen som må til for å matche ambisjonsnivået man legger seg på.
  4. Det bør tilrettelegges for at ledere og ansatte får tid til å absorbere endringene og utvikle metoder og arbeidspraksis som antatt i reformen.
  5. Mellomledelse bør styrkes som virkemiddel, det bør i større grad delegeres oppgaver og myndighet til relevante ledernivåer, samt slippes opp på sentral- og detaljstyring. I det hele er intensjonen om å ha mer fokus på ledelse i politiet et stykke unna.
  6. Reformprosessene og ledelse av reformen gjennomført så langt har i stor grad opprettholdt etablert praksis heller enn endring av ledelseskulturen.
  7. Og ikke minst, vi møter veldig mange dedikerte, lojale og motiverte medarbeidere, inklusive politiledere, med mål om å løse samfunnsoppdraget på en best mulig måte. Å legge til rette for det bør få økt oppmerksomhet fremover!