Stillingene må bli faste om regjeringen skal nå 2 per 1000

– I flere år har Politiets Fellesforbund påpekt viktigheten av at politistudentene som går ut av Politihøgskolen får jobb i etaten, og selv om vi er veldig glad for at så mange som 400 av våre dyktige nyutdannede nå får jobb, synes vi det er synd at det måtte en verdensomfattende krise til for at det skulle skje, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Nedgang i dekningsgrad

Tall fra Politidirektoratet over dekningsgrad i politiet ved utgangen av 2019 viser at å gi de ferdigutdannet jobb er helt nødvendig for nå regjeringens lovnad om to politibetjent per 1000 innbygger innen utgangen av 2020. Ved utgangen av fjerde kvartal var dekningsgraden på 1,75 politibetjent per 1000 innbygger på distriktsnivå, og 1,94 totalt inkludert særorgan, Politidirektoratet og PST. Sammenlignet med utgangen av 2018 er dekningsgraden blitt dårligere.

– Disse tallene viser tydelig at stillingene som nå lyses ut som midlertidig må bli omgjort til faste stillinger. Vi ser en liten nedgang i dekningsgraden fra starten av 2019 og til utgangen, og det er stikk i strid med regjeringens lovnader. Skal lovnaden om to per 1000 innfris må politiet oppbemannes permanent, sier Bolstad.

Må fortsette tellingen etter 2020

Befolkningsveksten i Norge gjør at det stadig er behov for en økning i politifolk for at dekningsgraden ikke skal synke. Når folketallet i Norge økte med 39 368 innbyggere i 2019 må politiet øke med 80 for å holde dekningsgraden på samme nivå.

Bolstad mener målingene på dekningsgrad må fortsette utover 2020.

– Fordi disse stillingene er midlertidig ut året mener vi det er helt nødvendig at man fortsetter måling av dekningsgrad også etter 2020. Hvis disse stillingene holdes midlertidig vil nemlig dekningsgraden umiddelbart falle til dagens nivå, og dermed innfris ikke lovnaden til verken etaten eller publikum, sier Bolstad.

Korona-stillingene må fullfinansieres

Politiets Fellesforbund har de siste to årene advart mot at budsjettene som tildeles politidistriktene ikke rommer nok midler til oppbemanning, men at flere distrikt må nedbemanne. Tallene fra Politidirektoratet viser at fem politidistrikt, i tillegg til særorgan og PST, har fått redusert dekningsgrad i løpet av 2019.

– Det er derfor svært viktig at de nye stillingene som kommer nå som følge av koronakrisen fullfinansieres. Dette handler ikke bare om lønn, men en del andre utgifter som utstyr med mer. Vi kan ikke risikere at distriktene står ribbet tilbake økonomisk når denne vanskelige tiden er over. Det er ikke noe å gå på, sier Bolstad.

For at beredskapen skal sikres må det gis en garanti for at ekstrautgifter til håndtering av pandemien gis som tilskudd. Politiets Fellesforbund har bedt om en ekstraordinær økning på 698 millioner kroner for å nå det politiske målet om 2 politi per 1000 innbygger, herunder at nyansettelsene fullfinansieres og for å gi økt økonomisk handlingsrom for å håndheve og opprettholde politiets beredskapsevne.

Viser tydelig at for mange kvalifiserte går uten jobb

Allerede er 150 politifolk ansatt for å sikre indre Schengen grensekontroll. De neste 250 stillingene lyses nå ut, og skal utføre ordinært politiarbeid ute i de ulike politidistriktene.

At man nå klarer å finne 400 kvalifiserte politifolk i løpet av få uker mener Bolstad bør synliggjøre for både for politikere og samfunnet for øvrig at for mange av de som fullfører Politihøgskolen blir gående uten jobb.

– Vi har forsøkt å synliggjøre at for mange dyktige politifolk blir gående arbeidsledig eller må finne seg andre jobber fordi det ikke er penger til å ansette de i etaten. Nå bør det ikke være noen tvil om dette. Dette er svært dyktige politiutdannede som har et brennende ønske om å jobbe for etaten og som har fullført tre år på Politihøgskolen for å få drømmen oppfylt. Selv om dette per nå er midlertidig stillinger er vi i Politiets Fellesforbund svært opptatt av at det skal være en god prosess rundt ansettelse og en god ivaretakelse av de som blir ansatt, sier Bolstad.