Temaområder

Reisetidsaken

Saken startet i 2013 da en polititjenestemann fra Sogn og Fjordane, med Politiets Fellesforbund som partshjelp, gikk til sak mot staten.

Bakgrunnen var politidistriktets og Politidirektoratets fortolkning av statens reisebestemmelser og politiets arbeidstidsreglement.

Fokusområde, Reisetidssaken

Den 4. juni avsa Høyesterett dom i det som har blitt kalt «reisetidssaken». Retten kom til at ansatte som står til arbeidsgivers disposisjon og som blir sendt på reise kan definere reisetiden som arbeidstid.

Dette markerte slutten på et rettsløp som startet tilbake i 2013 da en polititjenestemann fra Sogn og Fjordane, med Politiets Fellesforbund som partshjelp, gikk til sak mot staten på grunn av politidistriktets og Politidirektoratets fortolkning av statens reisebestemmelser og politiets arbeidstidsreglement.

Polititjenestemannen var tilsatt ved Gaular lensmannskontor i Sogn og Fjordane og i tillegg tilknyttet politidistriktets utrykningsenhet (UEH). I Norge skal alle politidistrikt ha en utrykningsenhet som kan utføre væpnede aksjoner og eskorteoppdrag for myndighetspersoner som besøker distriktet.

Det var tre reiser fra UEH-oppdrag og tilbake til tjenestestedet der polititjenestemannen jobber til vanlig han mente skulle regnes som arbeidstid og ikke reisetid.

Helseaspektet i fokus

Det å få en avklaring på hva som skal regnes som arbeidstid er svært viktig med hensyn til rettigheter for blant annet hviletid og yrkesskadeforsikring. Og for Politiets Fellesforbund var helseaspektet kjernen i hvorfor man i 2014 valgte å stille som partshjelp for polititjenestemannen.

Skillet mellom arbeidstid og arbeidsfri er grunnleggende for å oppnå arbeidsmiljølovens formål med den arbeidsfrie tiden – restitusjon. Arbeidstidens lengde, helsefremmende arbeidsmiljø og god balanse mellom arbeidstid og fritid er essensielt for å drifte og utvikle norsk arbeidsliv på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Presset på arbeidstid har vært relativt konstant. Det er et arbeidsgiveransvar å utnytte ressursene samfunnet stiller til rådighet for politiet på en effektiv måte, men når arbeidsgivers fortolkninger blir urimelige og etter vår mening i strid med loven, er det en fagforening sitt ansvar å verne om våre medlemmer.

Derfor var det ekstra gledelig at dommen i Høyesterett var et ekko av EFTA sin uttalelse og at det bekreftet lovtolkningen fra Politiets Fellesforbund.

Godtgjøringsspørsmålet

Høyesterett gikk grundig inn i tariffhistorikken, og har ved sin dom lagt viktige føringer på hvordan de respektive bestemmelser skal tolkes og anvendes. Politiets Fellesforbund sin oppfatning er at Høyesteretts dom klargjør bestemmelser som har vært anvendt ulikt, og dommen vil definitivt skape presedens på hvordan overtidsbestemmelsene i vår virksomhet skal forstås og anvendes.

Høyesterett gjør et klart skille mellom overtid den ansatte blir beordret til å utføre når vedkommende er på arbeidsfri (ikke forhåndsplanlagt overtid), og overtid den ansatte blir beordret til når den ansatte selv er på jobb (forhåndsplanlagt overtid).

For Politiets Fellesforbund har godgjøringsspørsmålet vært underordnet det helsemessige aspektet. Når det er sagt skal man naturligvis kompenseres for arbeid når man har arbeidstid. Dette er spesielt viktig for ansatte i politi og lensmannsetaten, som har avtalt relativt store unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid.

Om man presser på arbeidstidsbestemmelser som allerede ligger i ytterkant av det som er mulig før arbeidstidsordningene blir uforsvarlige, utfordrer man selve grunnlaget for å ha fleksible arbeidstidsordninger.

Delseiere underveis

Kort tid før hovedforhandling i lagmannsretten godtok arbeidsgiver reisen til oppmøtestedet i ett av oppdragene som arbeidstid og utbetalte overtidsgodtgjørelse.

Etter EFTA-domstolens uttalelse i november 2017 bekreftet staten i sitt prosesskriv den 6. februar 2018 alle tidsrommene som arbeidstid «i arbeidstidsdirektivets og de parallelle vernebestemmelser i arbeidsmiljølovens forstand».

Veien videre

Det foreligger uenighet om betydningen av dommen, og hvor stor rekkevidden av den egentlig er. Politiets Fellesforbund, samt vår hovedsammenslutning Unio, mener at Høyesterett nå har skapt klarhet i hva som defineres som arbeidstid i staten.

Regjeringsadvokaten hevder på sin side at dommen har en begrenset betydning da «den vil gjelde for polititjenestemenn og andre grupper som er underlagt en særskilt tilkallingsrett, som de som reiser i tjenestebil, har med seg utstyr og er kontaktbar for arbeidsgiver utover det normale.»

Politiets Fellesforbund har en forventning om at dommen må føre til endret praksis i politi- og lensmannsetaten og kommer til å fortsette arbeidet for at nettopp dette skal skje.