Lokallagsledere i Politiets Fellesforbund ber politikerne endre forslag til statsbudsjett, og frykter nedbemanning og dårligere beredskap om politidistriktenes budsjett ikke styrkes.
Alle lokallagslederne i Politiets Fellesforbund var denne uka samlet til lokallagsledersamling, og manglende satsing på politibudsjettet var naturligvis et tema. Mange av landets distrikt styrer mot et merforbruk i 2017.
– Situasjonen er kritisk. Vi styrer mot et merforbruk på rundt 30 millioner, som betyr at vi har for mange ansatte i forhold til budsjettet, men alt for få i forhold til samfunnsoppdraget vårt, sier lokallagsleder i PF Sør-Øst, Stine Benjaminsen Nygård.
Mange millioner i merforbruk
Også hovedstadspolitiet styrer mot røde tall.
– Oslo politiforening sin klare opplevelse av budsjettsituasjonen er at den gradvis svekkes. Vi styrer mot et underskudd i 2017, og det er sterkt bekymringsfullt i forhold til beredskapen i distriktet, sier Kristin Aga, leder i Oslo politiforening.
I Møre og Romsdal aner ikke lokallagslederen hvordan de skal få endene til å møtes uten økte bevilgninger i 2018.
– Budsjettsituasjonen er ganske så kritisk. Vi har gått med mange millioner i overforbruk, og det overforbruket vil vi jo dra med oss inn i 2018. Hvordan vi skal løse det har ikke jeg noe godt svar på, men det vil i hvert fall gå ut over beredskapen i landet dårligste bemannede politidistrikt, som jeg jobber i, sier lokallagsleder i Møre og Romsdal, Linn Kathrin Knudsen.
«Vinnerdistriktet» klarer ikke ansette
Innlandet politidistrikt ble tidligere i år trukket frem som et vinnerdistrikt, og fikk tildelt nest flest stillinger for 2017. Men presset økonomi har gjort ansettelsene vanskelig.
– Det er ikke noen tvil om at i Innlandet politidistrikt så er budsjettsituasjonen ganske anstrengt, sett på bakgrunn av at vi nå har 30 stillinger som skulle være ansatt i 2017, og de vil ikke bli ansatt og realisert i hvert fall før 31.12 for inneværende år, sier nestleder i PF Innlandet, Finn Arne Hvalbye.
2018-budsjettet kan gi alvorlige konsekvenser
Lokallagslederne er tydelig på at politikerne må bevilge mer penger til politibudsjettet og frykter konsekvensene om forslag til statsbudsjett blir gjeldende.
– For det første så vil vi jo ta med oss det minuset for 2017 inn i 2018, og bekymringen vår er jo at hovedstadspolitiet sin totalberedskap svekkes, og da svekkes beredskapen i norsk politi. Vi stiller jo et stort spørsmålstegn ved om driften 2018 vil kunne være forsvarlig. Konsekvensen vil bli et mindre synlig politi ute, flere saker henlegges, publikum får kun bistand i akutte situasjoner og det forebyggende arbeidet vil helt klart svekkes, sier Aga.
Går mot nedbemanning
I Sør-Øst er lokallagslederen redd for at det går mot nedbemanning.
– Bekymringen er at vi rett og slett må nedbemanne for å klare å holde budsjettet i balanse, og det kommer til å gå ut over publikum. Beredskapen kommer til å bli svekket og nærpolitireformen kommer ikke til å være gjennomførbar, sier Benjaminsen Nygård.
Frykter sykemeldinger
Politikerne har et nasjonalt mål om å ha to politibetjent per 1000 innbygger innen 2020. Måltallet gjelder hele landet som helhet, men for mange av landets distrikt er man langt unna på distriktsnivå. I Møre og Romsdal er det for eksempel kun 1,29 politibetjent per 1000 innbygger.
– Bekymringen er på arbeidsbelastningen på de ansatte i Møre og Romsdal. Vi har stor arbeidsbelastning sånn som det er i dag, og lyset i tunnelen for de har jo vært at det skal komme flere stillinger, flere hender å fordele arbeidet på, og det lyset er nå vekk. Så jeg frykter at det vil komme flere sykemeldinger, og at vi ikke kan levere den beredskapen som vi skal gjøre, sier Knudsen.
Kan ikke fylle viktige funksjoner
Også i landets nest dårligste bemannede distrikt, Innlandet, vil budsjettsituasjonen gjøre oppbemanning problematisk.
– Vi frykter jo at vi ikke får besatt viktige funksjoner i forbindelse med nærpolitireformen blant annet, og det gjelder både i de funksjonelle og de geografiske driftsenhetene. Og spørsmålet er jo da om vi får ansatt de 30 stillingene det er snakk om, for har vi egentlig råd til å ha de hvis budsjettet da for 2018 blir på nivå med 2017 – det er jo heller tvilsomt, sier Hvalbye.
