Medbestemmelse under press

Disse ordene falt fra forbundsleder, under lanseringen av årets rapport og resultater av det ferskeste Medbestemmelsesbarometeret fra 2018, på OsloMet den 10. april.

Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har også i år undersøkt om ansatte mener at de blir hørt, om de opplever at arbeidslivet endrer seg, og i hvilken grad de ansatte mener å ha innflytelse over arbeidstid, kvalitet og ressursbruk på sine arbeidsplasser.

Medbestemmelsesbarometeret eies av fem fagforeninger (jf. bildet nederst i artikkelen), deriblant Politiets Fellesforbund. For første gang i 2016 ble barometeret gjennomført.

Lansering og resultater

Dagen ble innledet ved at forskere presenterte noen hovedfunn. Etterpå var det tid for de fem eierne av barometeret til å kommentere og å debattere. Vår egen forbundsleder var en del av dette panelet.

– Jeg er veldig glad for at det forskes mer og mer på konkrete temaer knyttet til politi- og lensmannsetaten. Vi har vært sulteforet på dette i lang tid. Tidligere synsing og føleri er sånn sett blitt erstattet betydelig med profesjonalitet og relevant, faglig håndtering, sier Bolstad.

Politiets Fellesforbund opplever samtidig at det er god og konstruktiv dialog mellom forskningsmiljøet og fagforeningen. Noe som også ble bekreftet med forbundsleders sluttreplikk i dagens debatt. Dette ble tydelig, da Bolstad poengterte og fikk bekreftet av OsloMet der og da at de vil forske nærmere på hvordan og hvorvidt man reelt har medbestemmelse og medvirkning når det kommer til stykket.

– Jeg er tilhenger av at en bruker god og klok forskning, for å få forstå og dermed å kunne få til en enda bedre tilnærming mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Til syvende og sist, så dreier det seg tross alt om å løse samfunnsoppdraget best mulig, fremhever Bolstad.

Fagforeningens kommentarer til rapporten

• Det forsøkes å skille mellom begrepene «medbestemmelse» og «medvirkning»:
  • Medbestemmelse ivaretas representativt av tillitsvalgte.
  • Medvirkning ivaretas direkte av ledere og ansatte.

• I 2018 er søkelyset rettet mot lønn og tilknytningsformer i arbeidslivet.

• Arbeidstakernes innflytelse på egen arbeidssituasjon er fortsatt betydelig lavere enn den var i 2009. Den er dog høyere i 2018 enn den var i både 2017 og 2016.

• Arbeidstakernes opplevde innflytelse synker i nedgangstider, og den øker i oppgangstider.

• Videre leser vi av rapporten, at den sier at dem som har opplevd omstilling på arbeidsplassen de siste to årene, skårer lavere på alle formene for innflytelse enn den som ikke har vært i omstilling. Her spør vi følgende: Er dette naturlig, eller er det nettopp i disse situasjoner at innflytelsen burde vært høy?

• Rapporten sier også, at dem som har avtalefestet lønn, opplever en sterkere grad av medbestemmelse og innflytelse enn dem som får fastsatt lønn individuelt. Politiets Fellesforbund opplever at arbeidsgiver ønsker å avlønne individuelt i større grad.

• Det er arbeidstakere i offentlig sektor som har lavest grad av opplevd innflytelse på arbeidsorganiseringen samt på styring og organisering av virksomheten.

• 2/3 av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn - 95.000 kroner av de totalt 140.000 kroner i forskjell - kan ikke forklares i rapporten. Dette indikerer at dette faktisk er en kjønnsforskjell.

• Barometeret viser også at kvinner opplever mindre innflytelse både på egen arbeidssituasjon og arbeidsorganiseringen enn det som menn gjør. Her spør vi følgende: Hvordan er kjønnsbalansen sammensatt blant tillitsvalgte i denne sammenheng?

• Det er funnet en positiv sammenheng mellom de to «norske» styringsformene, «medbestemmelse» og «medvirkning», og gjennomsnittlig brutto årsinntekt i 2017.

– Vi ser også av rapporten, at når det blir trange tider, så treffer medbestemmelsen forholdsvis kraftig. Det blir nærmest marsjordre. Nervestrengen kuttes. Og medvirkning forsvinner. Ett eksempel til dette, blant flere, er når det blir press på tjenestelistene og hvordan man da jobber. Vi ender opp med å få en type «jeg-vil-du-skal»-situasjon, illustrerer Bolstad.

– Det andre å påpeke nærmere fra rapporten, er at det er et stort behov for å ha medbestemmelse når det standardiseres i for stor grad. Det er tydelig at medbestemmelse og medvirkning minsker betraktelig i takt med at det standardiseres i økende grad, avrunder Bolstad.

Bildet under viser representanter for eierne og dagens debattanter (f.v.): Kristin Dæhlie (Forskerforbundet), Tor Hæhre (Lederne), Christian Grimsgaard (Legeforeningen), Sigve Bolstad (Politiets Fellesforbund), Aud Marit Sollid (Forbundet for ledelse og teknikk). Helt til høyre, Kåre Hagen (dagens ordstyrer, og senterleder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, (SVA), OsloMet).