Aktuelt

Trusler og ubehagelige hendelser rammer politiansatte på fritiden

Sigve Bolstad 05

Bildet viser forbundsleder, Sigve Bolstad.

Om lag én av tre ansatte i politiet har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie som de mener er knyttet til jobben som politiansatt, viser en ny undersøkelse Politiets Fellesforbund har gjennomført blant sine medlemmer.

I overkant av 3500 medlemmer av Politiets Fellesforbund har svart på undersøkelsen om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, som fagforeningen har utført på vegne av Verdens Gang (VG)

Av de som har svart oppgir 50 prosent at de har blitt truet, og og om lag 33 prosent svarer at de har opplevd ubehagelige hendelser på fritiden, som da enten har gått ut over en selv eller ens familie.

– Det er meget høye tall og veldig overraskende, sier forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til VG.

Bolstad sier at det ikke har vært ukjent for ham at kolleger blir truet og at disse har opplevd gjengjeldelse, men han forundrer seg likevel over at tallene er såpass høye.

Undersøkelsen viser stort omfang

  • Fire av ti svarer at de frykter at noe kan skje med dem eller familien privat, som kan være knyttet til jobben i politiet.
  • Over halvparten svarer at de har blitt truet om at noe skal skje eller gjøres mot en selv eller familien.
  • Om lag én av tre svarer at de har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie – og som de mener er knyttet til jobben som politiansatt.
  • Om lag seks av ti svarer at de, som følge av jobben som politiansatt, tar forholdsregler med hensyn til sikkerheten – da ut over det som kanskje er vanlig å gjøre.

– Ved flere anledninger, så har fagforeningen problematisert nettopp dette med trusler overfor Politidirektoratet (POD), hvor vi har vært tydelig på at arbeidsgiver må slutte å utlevere informasjon blant annet gjenom de ansatte personalmapper. Problemstillingen har også blitt tatt opp i møter med Politidirektoratet, og vi mener undersøkelsen som vi har gjennomført på vegne av VG, og saken som var på trykk i VG lørdag, viser at omgfanget er så stort og konsekvensene for den enkelte så store at arbeidsgiver nå må ta sitt ansvar i denne saken, sier Bolstad.

Demokratisk problem

Bolstad uttrykker overfor VG at dersom denne utviklingen som vi nå ser får fortsette så nærmer vi oss et demokratisk problem.

Politietaten er spesielt utsatt. De ansatte her gjør et oppdrag for samfunnet, og har valgt et yrke der de i mange tilfeller skal løpe til når andre løper fra.

– Da kan vi ikke finne oss i at enkeltpersoner i etaten skal utsettes for slike inngripende trusler og hendelser som vi leste i VG-saken på lørdag. Det er ikke slik at de ansatte i norsk politi er redd for å gjøre jobben sin, og det skal de heller ikke være. Den dagen politiet, i frykt for at noe skal skje seg eller familien sin, vegrer seg for å gjøre en jobb er det også kritisk for samfunnet og demokratiet. De ansatte må trygges bedre enn de gjør i dag, sier Bolstad.

– POD må blant annet se på hvordan de kan endre praksisen, for i enda sterkere grad å verne anonymiteten for politifolk, sier Bolstad.

Regjeringen kan bidra til å sikre politiansattes trygghet

Da ny straffeprosesslov var på høring i 2017 spilte Politiets Fellesforbund inn problematikken rundt hvor enkelt det er for kriminelle å finne polititjenestepersoners identitet i etterkant av en sak. Politiets Fellesforbund skrev da i sitt høringsutspill at en ønsker å være med i det videre lovarbeidet, for å ivareta det åpenbare behovet som polititjenestepersoner kan ha for å være anonym etter tjenestehandlinger.

– Den nye straffeprosessloven er ikke vedtatt per dags dato, så det er fortsatt mulig for regjeringen å iverksette viktige tiltak for å sikre de ansatte i norsk politis identitet og trygghet, poengterer Bolstad.

I høringen så skrev vi også at vi mener den nye straffeprosessloven må sikre at full anonymitet for polititjenestepersoner blir mulig, der behovet tilsier det, men at dette ikke var tilstrekkelig ivaretatt i forslaget fra regjeringen.

– Det skal heller ikke være nødvendig at ansatte selv må ta ekstra sikkerhetstiltak, ut over hva som er vanlig, for å sikre seg selv og sin familie, slik vi ser at 57,8 prosent av de ansatte som svarer på undersøkelsen vår sier at de gjør. Dette bør være ivaretatt av arbeidsgiver og staten, som de ansatte hver eneste dag jobber for å trygge. Vi forventer at disse tallene, som viser omfanget, nå gir fortgang i dette arbeidet, understreker Bolstad.