Politidirektøren gjestet landsmøtet

Hun roste det gode samarbeidet og den gode dialogen hun har med Politiets Fellesforbund.

– Det setter jeg pris på. Jeg tror det er en type klima og en type måte å handle sammen på som bringer oss videre. Å ha den gjensidige respekten, det bringer oss fremover, sa Bjørnland.

Stillingskodesak og etterforskningsløft

Politidirektøren påpekte at et godt partssamarbeid er en investering til det beste for etaten. Hun trakk frem stillingskodesaken og etterforskningsløftet som eksempler på to ytterpunkter.

– Stillingskodesaken har vært et gnagsår. Den har vært konfliktfylt. Det er behov for ganske tidlig å se dybden i et sakskompleks og analysere hvilke bivirkninger dette vil få, før man spiller den opp, spør et departement og involverer andre. Det å løse denne type konflikter på grunnleggende nivå, det har jeg tro på, sa Benedicte Bjørnland.

Hun trakk frem etterforskningsløftet som et meget godt eksempel på hva resultatet kan bli når man jobber godt og tett sammen.

– Som arbeidsgiver var vi tydelige på at vi skal få til noe. Det har vært et strev å få på plass det som nå ligger der. Jeg tror dette er noe vi begge er fornøyde med, sa Bjørnland, som samtidig påpekte at etterforskningsløftet handler om langt mer enn penger og at det systematiske faglige arbeidet man gjør for å heve kvaliteten på etterforskning er vel så viktig.

Langtidsplan for politiet

Når det gjelder videreutvikling av politiet i årene som kommer er planen klar.

– Justisdepartementet startet for noen år siden med å legge en langtidsplan for politi, påtalemyndighet og PST. Det er et arbeid som vi i politiet og POD skal gjøre det vi kan bidra med på en god måte. Departementet er i ferd med å skaffe seg fire omfattende rapporter som sier noe om hva som kommer til å influere på utviklingen av politietaten fremover. En plan for beredskap- og nasjonal sikkerhet, en rapport på kriminalitetsbekjempelse som er under oppseiling, en på grensekontroll, forvaltning og sivil rettspleie, og en på teknologi. Samlet sett blir dette kunnskapsgrunnlaget, når vi skal revidere politiets strategi, svært viktig, sa politidirektøren.

På bakgrunn av disse rapportene skal det gjøres dypdykk ned i enkelte utvalgte områder.

– Så kommer det i 2024 stortingsmelding og langtidsplan, i alle fall hadde forrige regjering det som ambisjon, at langtidsplanen trer i kraft 2025 og ruller i fire år. Og så har vi ny regjeringsplattform. Hvordan ønsker vår nye regjering å dreie politietaten? For eksempel dette med 20 nye tjenestesteder. Der skal prosessen starte i 2022. Som politidirektør skal jeg selvfølgelig omsette politikk i praksis. Jeg skal gjøre det jeg kan for at de kan innfri på sin politiske plattform. Jeg håper at valg av polititjenestesteder blir kriteriebasert, sa Benedicte Bjørnland.

Strategiske områder

Bjørnland snakket også om viktige strategiske områder fremover.

– Vi kan ikke vente på at langtidsplanen med beslutningsgrunnlag, som skal ligge der i 2025, for å se på hvilke grep vi må ta i dag i politietaten for å innrette oss for morgendagens utfordringer. Vi er i gang med både kanalstrategi, vi har en forebyggingsstrategi, vi har en gevinststrategi og vi har en kunnskaps- og kompetansestrategi, som sier noe om hva slags kompetanse norsk politi behøver i årene som kommer, sa politidirektøren.

Tillitsdimensjonen

Hun avrundet sitt innlegg med å snakke om viktigheten av tillitsdimensjonen i politiet.

– En ting er selvfølgelig å betjene publikum med gode løsninger og ha deres perspektiv i det vi leverer til dem. Så er det også når vi forvalter makt på vegne av samfunnet at tillitsdimensjonen blir særlig viktig, sa Benedicte Bjørnland.

Se politidirektørens innledning for landsmøtet (YouTube).