Kjønnsnøytral lensmannstittel

Karasjok lensmannskontor Torkjell Traedal

Foto: Torkjell Trædal

Politidirektoratet redegjorde i oppslag på Kilden i går, 1. februar 2021, for sin prosess knyttet til å levere på Justisdepartementets oppdrag om å gjøre lensmannstittelen kjønnsnøytral. For Politiets Fellesforbund er det her viktig å klargjøre noen faktorer.

Stillingskoden «0326 Lensmann» er en stillingskode i hovedtariffavtalen, som signaliserer nivå, med tilhørende vilkår og lønnsbetingelser. Å endre denne er et anliggende mellom de sentrale parter i staten.

– Det tilligger ikke partene på virksomhetsnivå (politiet) å gjøre endringer i hovedtariffavtalen. Politidirektoratet er naturligvis forpliktet til å svare på Justisdepartementets anmodning om å komme med forslag til endring for å gjøre lensmannstittelen kjønnsnøytral, men det er de sentrale parter, der vi er representert ved Unio stat, som eventuelt vil effektuere endringen, ikke Politidirektoratet, sier Roar Fosse, forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund.

Politiets Fellesforbund og Unio er av den oppfatning at endringer i hovedtariffavtalen uansett er en forhandlingsgjenstand, da hovedtariffavtalen er en forhandlingsgjenstand. Dersom endringen utelukkende handler om å gjøre tittelen kjønnsnøytral, kan det naturligvis være kontroversielt med tanke på tittelens mange hundreårige historie, men forhandlingsteknisk er ikke det nødvendigvis en omfattende prosess.

– Dersom navneendringen imidlertid innebærer store endringer i virkeområde, hvilke nivåer som skal benytte seg av stillingskoden og hvilke vilkår knytter seg til de ulike nivåene, er det vanskelig å se for seg noe som er av større materiell karakter enn det. Da er dette åpenbare materielle endringer, og må utstå til kommende hovedtariffoppgjør dersom partene ikke kommer til enighet i tariffperioden, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Ulike forhandlinger ulike steder

Grovt skissert kan man si følgende:

Revisjon av hovedtariffavtalen (forhandlinger) foregår mellom partene på statlig nivå: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og LO stat, Unio stat og YS stat og Akademikerne stat (har egen tariffavtale).

Fastsetting av særaldersgrenser foregår på Stortinget, etter forutgående prosesser mellom partene i offentlig sektor: Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS og Akademikerne.

Partene i virksomheten politiet er med andre ord ikke forhandlingsberettiget i noen av disse forhandlingene. Det er naturligvis grunn til å anta at Politidirektoratets forslag som fremkommer i innlegget på Kilden, vil være Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt foretrukne valg i sitt møte med hovedsammenslutningene.

Jobber sammen med Unio

– Politiets Fellesforbund har ikke drøftet arbeidsgivers forslag til navneendring, da vi mener at dette er et anliggende for sentrale parter, og at det ikke er anledning til å drøfte eller forhandle samme sak på to ulike nivåer i henhold til hovedavtalen i staten, forteller Fosse.

Han forteller videre at Politiets Fellesforbund heller har ikke deltatt i arbeidsgruppen som Politidirektoratet satte ned for å komme med innspill til navneendring. Den har vært ensidig arbeidsgiveroppnevnt.

Politiets Fellesforbund har blitt orientert om at Politidirektoratet sitt forslag til navneendring er «politiavdelingsleder».

– Politiets Fellesforbund ser frem til ryddige og konstruktive og transparente kommende prosesser, og jobber nå tett opp mot Unio, som er forhandlingsberettiget i denne saken. Da er vi naturligvis opptatt av om dette er en kjønnsnøytralisering av en tittel, eller om det ligger andre mer materielle intensjoner bak forslaget, sier Bolstad.