Aktuelt

Månedens PFer

– Bevilgningene holder ikke til alt politiet skal gjøre

Heidi Gladsoy

Heidi Gladsøy har vært økonomisjef i Trøndelag politidistrikt i 12 år. Nå advarer hun mot alt for stramme budsjett og sier Trøndelag i løpet av kort tid kan gå fra å være et veldrevet politidistrikt, til ikke å ha tilstrekkelig bemanning eller materiell til utførelsen av samfunnsoppdraget.

Hva går jobben din som økonomisjef i Trøndelag ut på?
– Min jobb som økonomisjef i Trøndelag politidistrikt går i hovedsak ut på å ivareta økonomiressursene på best mulig måte. Vi gir rådgivning og tilrettelegger til det beste for driftsenhetene, slik at de har mulighet til å gjøre så god jobb som mulig. I Stab for Virksomhetsstyring har vi visjon om å være tilgjengelig, troverdig og utviklende, og det sier noe om hva vi legger vekt på også i økonomiseksjonen, sier månedens PFer.

Politireformen koster

Vi får stadig høre at politiet er et satsningsområde og at politietaten aldri har fått så mye penger, hvordan oppleves situasjonen for deg som økonomisjef i et stort politidistrikt?
– Det stemmer at politidistriktene har fått tildelt budsjettmidler til nye politistillinger de siste årene og at vi har flere politiansatte nå, men samtidig må en ikke glemme ABE-trekk, trekk for budsjettgevinster og trekk for drift av nasjonale prosjekter som også skal innfris i den tildelte budsjettrammen. Hvordan skal politidistriktet kunne finansiere disse trekkene? Rundt 90 prosent av budsjettet er lønn og husleie, da sier det seg selv at det ikke mye midler igjen til investeringer og andre driftskostnader som bilutgifter, straffesaksutgifter og lignende, sier Gladsøy.

2019 var første året med full effekt av politireformen, og Gladsøy er tydelig på at denne har kostet mye penger.

– Politireformen er i mine øyne en kvalitetsreform og ikke en effektiviseringsreform. Denne reformen koster penger, da det er kommet mange nye funksjoner som skal fylles, samt flere ledernivå. Det er vel først nå vi ser den økonomiske virkningen av politireformen. Det blir stadig mer utfordrende å greie budsjettbalanse, og det må gå på bekostning av noe. Etter første halvdel av 2019 så vi at politidistriktet styrte mot et betydelig merforbruk og styringstiltak ble iverksatt tidlig. Vi fikk avklart med Politidirektoratet mellom oppfyllelse av måltall på politibemanning versus økonomisk balanse. Investeringer og andre driftsutgifter ble på et minimum, samt at revidert Nasjonalbudsjett gav politidistriktet en økt budsjettramme på rundt 9,4 millioner kroner. Målet for 2019 var økonomisk balanse noe vi har greid å innfri men det har hatt sine konsekvenser. Vi mangler rundt 41 politiårsverk i forhold til måltallet på politibemanning, fortsetter hun.

Budsjettbalanse på bekostning av flere ansatte

Dere klarer å holde budsjett i år ved å blant annet å la være og ansette de politiansatte som dere ble bedt om for å nå måltallet. Hva tenker du om at dere må ta slike vurderingen – nok folk eller budsjett i balanse, og hvordan ser du på budsjettsituasjonen for 2020?
– Det har sine konsekvenser at vi ikke greier måltallet på politibemanning både innenfor etterforskning, etterretning og antall patruljer på vakt. Vår evne til å betjene borgerne svekkes. Det er store forventninger til politireformen i samfunnet, men det kan bli vanskelig å oppfylle kvalitetskravene som stilles i reformen, dersom det blir ytterligere budsjettinnstramninger. I den foreløpige budsjettrammen for 2020 som er forespeilet politidistriktet, ser vi at den ikke er forenelig med kravene som stilles. Trøndelag politidistrikt kan i løpet av kort tid gå fra å være et veldrevet politidistrikt, til ikke å ha tilstrekkelig bemanning eller materiell til adekvat utførelse av samfunnsoppdraget, sier Gladsøy.

Hva må til for å bedre den økonomiske situasjonen i politiet?
– I dag mener jeg at politiet har alt for mange oppgaver som skal prioriteres ut fra den økonomiske rammen de har til rådighet. Politiet må derfor i noen situasjoner si fra om at de ikke har mulighet til å påta seg oppgaven. Prioritering av oppgaver blir viktig. Det er også viktig at politidistriktene tilføres midler til investeringer og materiell, ikke bare til bemanning. Det hjelper ikke å ha masse politifolk dersom vi ikke har midler til å kjøpe inn verktøyet de trenger for å utføre politijobben. Nasjonale prosjekter bør finansieres på andre måter, enn at politidistriktene blir bedt om å dekke det innenfor den allerede alt for trange budsjettrammen, sier månedens PFer.

Føler en bidrar til samfunnet

Hvorfor jobber du i politiet?
– Politiet er en veldig interessant arbeidsplass, hvor det stadig skjer endringer og en blir ofte stilt ovenfor nye utfordringer.

Hva er det beste med å jobbe i politiet?
– Det å føle at en bidrar til en sikrere hverdag for befolkningen/samfunnet, selv om jeg ikke jobber ute blant publikum, sier økonomisjefen.

Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?
– Den viktigste jobben til politiet er å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?
– Det å ha nok ressurser til å utføre alle de prioriterte oppgavene som samfunnet forventer av politiet, sier hun.


Trives godt i politiet

Har du noen gang vurdert å slutte i politiet og i så fall hvorfor?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg trives godt i jobben min selv om den til tider kan være krevende. Jeg har mange dyktige kollegaer rundt meg, som gjør at jeg trives godt i politiet.

Hvorfor er du medlem i Politiets Fellesforbund og hvorfor synes du jobben Politiets Fellesforbund gjør er viktig?
– Det er dette forbundet jeg føler har de beste forutsetninger til å sette seg inn i hva jobben i politiet går ut på, og som derfor best til å forhandle frem gode avtaler for ansatte, noe Politiets Fellesforbund har vist i flere år.