Politiets nye øyne fra lufta

Hva går jobben som dronepilot i politiet ut på?

– Per nå er min stilling Innsatsleder, og det at jeg har tatt grunnkurs som politiets dronepilot medfører at jeg har et ekstra verktøy med meg i den daglige tjenesten. Oppgaven som dronepilot går i grunn ut på å gjøre jobben politiet allerede gjør på en mer effektiv og tryggere måte. Vi er med på et pilotprosjekt som befatter 18 dronepiloter fordelt på tre distrikt; Agder, Troms og Trøndelag, hvor min rolle i prosjektet er at jeg er lokal supervisor i Troms og med det følger opp våre piloter og utstyret vi bruker. Samtlige av dronepilotene i Troms jobber på patruljeseksjonen og tanken er at vi skal bruke dronene når det trengs i den daglige tjenesten og til de forhåndsplanlagte store arrangementene, forteller Månedens PFer, Daniel Kvalsund.

Hvorfor er det viktig å ta i bruk slik ny teknologi og verktøy som drone og hva håper dere å få ut av det i Tromsø politidistrikt?

– Det er alltid viktig å utnytte teknologi som kan hjelpe oss i å gjøre jobben vår på en bedre måte. Politiet har ikke akkurat rykte på seg for å være tidlig ute innen teknologi, og det er noe vi bokstavelig talt har tapt mye penger på. Et godt eksempel på en direkte kostbar konsekvens av å ikke benytte seg av tilgjengelig teknologi, er tiden politiet brukte på å kvitte seg med foreleggsblokka med gjennomslagspapir på. Når det kommer til droner og de teknologiske mulighetene de innebærer for politiet, tror jeg vi enda ikke helt har forstått omfanget og potensialet de kan ha for oss. Dronene kan gjøre skarpe aksjoner betydelig tryggere for alle parter, og gi et betydelig bedre og mer korrekt situasjonsbilde over et større område enn hva man kunne uten. Vi kan på samme måte som vi har kvittet oss med foreleggsblokka, kanskje kvitte oss med den berømte skissen i vegtrafikkrapportene og erstatte den med bilder fra åstedet som vi i ettertid kan måle opp avstander i med en nøyaktighet ned til centimeteren. Når det gjelder hva vi i Troms politidistrikt spesifikt håper på å få ut av prosjektet vil jeg trekke fram snøskred og SAR-oppdrag. Dette er oppdragstyper som vi på grunn av vår topografi har svært mye av sammenlignet med andre deler av landet, og som dessverre tar flere liv hvert år. Her håper vi jo selvsagt at dronene kan utgjøre en forskjell og i beste fall bidra til å redde liv. Som sagt; jeg mener vi til nå kun har skrapt på overflaten av hvilket potensiale dronene kan ha i politiets tjeneste, sier Kvalsund.

Allerede gode erfaringer med dronebruken

Hva er de mest positive erfaringene du har gjort med dronene så langt i pilotprosjektet?

– Det er flere gode eksempler på når dronene har bidratt positivt i den daglige tjenesten. Jeg vil trekke fram to ulike forhold som beskriver hvor godt hjelpemiddel dronene er for politiet. Det ene var en båtbrann like nord for Tromsø sentrum, hvor en tråler brant og skapte store ringvirkninger. Det var eksplosjonsfare som førte til at store områder måtte sperres og evakueres. I dette tilfellet gjorde dronen det mulig for alle som deltok i aksjonen å få øynene på stedet slik at man fikk riktig forståelse av brannens spredning og omfang. Det var mulig å få innsyn på skroget fra vinkler som ellers hadde vært umulig. Bildene dronen leverte førte i dette oppdraget til at alle nødetatene som deltok, fikk et betydelig bedre situasjonsbilde enn hva vi ville hatt foruten. Det var faktisk også flere tilfeller under denne aksjonen at dronen avdekket kritisk informasjon.
Et annet forhold hvor dronen gjør en betydelig forskjell, er ved dokumentasjon av åsted. Der vi inntil nå har måttet sperret en veg i over en time for å kunne gå rundt med målehjulet for å dokumentere trafikkåstedet, kan en drone gjøre samme jobben, og med en mindre feilmargin, på 10-15 minutter. Det resulterer ikke bare i et bedre dokumentert åsted, men også penger spart for både egen etat og samfunnet, forteller Månedens PFer.

Hvilke utfordringer står dere ovenfor med denne nye teknologien?

– Ikke alt er tilpasset for politiets bruk, både med tanke på teknologi og hvordan politiet er vant med å jobbe. Et nytt verktøy krever tilvenning og tilpasning, og det tar tid. Vi gjør stadig nye erfaringer med hvordan vi bør jobbe for å utnytte dronene på en best mulig måte. Det er for eksempel kanskje ikke nødvending at alle som deltar på et oppdrag får tilgang til å se på skjermen som viser bildene dronen leverer. Man merker også at man kan bli så imponert og fascinert over det nye verktøyet at man overser de begrensningene dronene har, og kanskje på grunn av det også glemmer å bruke de andre allerede etablerte verktøyene/resursene politiet har tilgjengelig. Når det gjelder utformingen på dronene så er det selvsagt tilpasninger som gjerne skulle vært gjort for å gjøre de enda mer tilpasset vår tjeneste. Eksempelvis er rekkevidde og sårbarhet for vær og vind en stor utfordring her i nord, sier Kvalsund.

Ingen dag er lik

Hvorfor jobber du i politiet?

– Svaret på dette er vel så klassisk som man kan få det, men det gjelder faktisk også meg: Årsaken til at jeg ønsket å jobbe i politiet var at yrket virket variert og jeg hadde et ønske om å jobbe med folk. Hverdagen som operativt politi er svært variert. Enkelte dager har vi det svært rolig, mens andre dager har vi knapt tid til å spise. En helg i desember, lå jeg bakpå en slede etter en snøscooter opp på et fjell og holdt samtidig fast på en drone som jeg på toppen av fjellet fløy i søk etter en savnet person. En vårdag for et år siden var jeg innsatsleder på en dødsulykke i trafikken og måtte håndtere flere ulike oppgaver samtidig som det var sterke inntrykk på stedet. Det har vært dager hvor vi har vært på barnehagebesøk og blitt sett på som superhelter i uniform og nattevakter hvor vi blir spyttet på. En dag måtte jeg trøste et barn som hadde opplevd noe det ikke burde ha gjort, mens en annen dag ledet jeg en leteaksjon etter en suicidal person. Jeg har vært med på å starte en vakt med å dytte løs en bil som stod fast i snøen og senere samme dag drive førstehjelp på en person som var hardt skadd. Denne enorme variasjonen og følelsen av å kunne bidra i samfunnet liker jeg. Det er derfor jeg fortsatt jobber i dette yrket, forteller en engasjert Månedens PFer.

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– Jeg setter stor pris på å kunne jobbe med mennesker i alle livssituasjoner og som nevnt tidligere, med varierte arbeidsoppgaver. Det i kombinasjonen med flotte kollegaer gjør politiet til en fantastisk og unik arbeidsplass. De dagene man i tillegg kan avslutte arbeidsdagen med en god mestringsfølelse etter et spesielt godt gjennomført oppdrag, føles det ekstra godt som fersk innsatsleder. Ikke er yrket bare variert, men det kan til tider også være nokså belastende. Belastende både på grunn av ugunstige arbeidstider, men også alle de inntrykkene man utsettes for. Da er det spesielt godt å kunne ha nettopp de gode kollegaene som man har til å kunne prate med de gangene det skulle være behov. Det kollegiale er en viktig støtte og styrke i etaten.

Hva er politietatens viktigste oppgave i dine øyne?

– Å faktisk være der folk trenger oss, når de trenger oss. Det er et nokså vidt og "enkelt" svar, men samtidig merker vi hvor vanskelig denne nye reformen kan gjøre nettopp denne tilgjengeligheten vår for publikum. Jeg mener også det forebyggende arbeidet som gjøres i politiet er en svært viktig oppgave. Målet må jo være å kunne stoppe en kriminell handling før den blir gjort, være proaktiv. Hvis ikke vil vi alltid henge etter.

Flere må få videreutdanning

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– Vanskelig for meg å kunne svare på status for hele Politi-Norge, eller på vegne av hele distriktet til og med. Jeg syns også det er vanskelig å plukke ut kun én utfordring, da det ofte er flere som henger sammen og mangel på penger i budsjettet er ofte roten til de største utfordringene. Sett vekk i fra det og ned på et nivå som jeg kjenner på i hverdagen, er mangel på profesjonalitet noe jeg mener er en utfordring i norsk politi. Vi ser at politiet omsider begynner å lande den nye reformen, og at «stolleken» har roet seg. Mange nye stillinger er opprettet. Noen av de passer kanskje bedre i en by som Oslo enn i lille Tromsø, mens andre stillinger og avgrensninger har det lenge vært behov for, og reformen har sånn sett bidratt til å få disse på plass. Som innsatsleder mener jeg allikevel at vi er langt i fra å være så profesjonell som vi burde vært. Befolkningen forventer at politiet vet hva de gjør og ser på oss som eksperter innen vårt felt. I realiteten føler jeg ikke at det faktisk er slik. De færreste av oss blir opplært eller kurset i jobben vi er satt til å gjøre idet vi starter i en ny stilling. Slik det fungerer nå har jeg for eksempel fungert som innsatsleder i to år, hvorav det siste året i fast stilling. I år ble det sendt to stykker. fra hele Troms, til utdanningen "Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere", av totalt tolv innsatsledere som manglet denne utdanningen. Jeg var ikke en av de to. Hvis det forsetter i slikt tempo har jeg fortsatt ikke fått denne utdanningen før om anslagsvis 3-4 år. Det betyr at jeg kan jobbe som innsatsleder i 5-6 år uten å ha kursing/utdanning rettet mot stillingen og jobben jeg skal utøve, sier Kvalsund.

Han legger til at dette ikke kun gjelder innsatslederne, men også i mange andre stillinger forventes det av arbeidsgiver at det man hadde av erfaring fra andre stillinger/funksjoner, gjør at du mestrer den nye stillingen uten opplæring.

– Her tror jeg politiet kunne tjent mye som etat ved å respektere behovet for god innledende opplæring og etterutdanning for å få et solid produkt ut i andre enden. Jeg tror heller ikke at det er mangel på ønske blant lederne i distriktet til å sende mannskap på kurs, men heller det at Politihøgskolen ikke har tilstrekkelig med plasser. Vi må komme bort i fra tanken om at erfaring erstatter behovet for opplæring og innse at vi aldri blir utlært. Vi trenger videreutdanningen ved Politihøgskolen og distriktene trenger flere plasser ved de ulike utdanningene.

Sammen er vi sterke

Har du noen gang vurdert å slutte i politiet og i så fall hvorfor?

– Jeg har selvsagt vært inne på tanken. Det har ikke vært fordi man ikke har trivdes i yrket, men mer fordi jeg innimellom har søkt etter forandring. Det tror jeg bare er sunt. Når det er sagt så har dette behovet for forandring raskt bli dekket av nye arbeidsoppgaver og utfordringer i politiet. Det er alltid gøy å være med på å endre og forme en etat inn i framtiden, sier Månedens PFer.

Hvorfor er du medlem i Politiets Fellesforbund, og hvorfor synes du jobben Politiets Fellesforbund gjør er viktig?

Jeg er medlem fordi jeg mener det er viktig å støtte forbundet. Jeg synes jobben Politiets Fellesforbund gjør er viktig fordi det alltid vil være behov for et forbund som taler arbeidstakernes sak, og kan fungere som korrigerende ledd mot arbeidsgiver. Det er heller ikke alltid like lett å stå alene opp imot egen arbeidsgiver, sammen er vi sterke, avslutter Kvalsund.