– Politifaget er fortsatt bærende i etaten

Stadig flere lederstillinger i politiet lyses ut med sivile koder, hva tenker du om det?
– Som leder her i Vest så setter jeg krav om politikompetanse på de stillingene jeg mener det er nødvendig med politikompetanse, og jeg føler at vi som er ledere blir hørt når vi uttaler oss om hvilken kompetanse vi har bruk for i den enkelte stilling. Noen avsnittsledere skal ha jobber som er veldig spisset mot det politifaglige, og da er det klart at denne kompetansen er viktig. Andre, som for eksempel en av stillingsutlysningene på tre stillinger vi har ute nå, så søker vi ledere til en avdeling med spesialkompetanse innen økonomi og revisjon. Det har vært diskusjoner om hvorvidt disse skulle gjøres om til sivil stillingskode, og vi valgte dette i en av de tre lederstillinger. I to av stillingene legger vi vekt på det politifaglige og i den siste er vi mer opptatt av økonomikunnskaper og bakgrunn fra dette, forklarer Stave.
Han slår et slag for grunnkompetansen fra Politihøgskolen, og mener dette er bæreren i etaten, men at det også må åpnes for andre yrkesgrupper der det er behov.

– Det er naturlig at det er diskusjoner om hvilken kompetanse lederne i noen avdelinger og seksjoner skal ha, og noen argumenterer med at ledere av for eksempel etterforskningsenheter tradisjonelt sett har hatt en kontorjobb. Men sånn er det ikke nødvendigvis lenger, og slik har det vel heller ikke vært i størstedelen av lensmannsetaten. Her i Vest for eksempel vil vi ha flere små avsnitt og seksjoner hvor det forventes at lederne er en del av tjenestelistene og er med og leder mannskapene ute. Seksjonslederne skal med andre ord være en del av beredskapen og da er politibakgrunnen helt vesentlig. Jeg forventer at en seksjonsleder ved hendelser, for eksempel ved en lufthavn, kan lede politiarbeidet frem til en innsatsleder er på plass, sier Stave og fortsetter.

– Jeg lurer av og til på hvilke vurderinger som ligger bak forslag som at man skal se bort fra politikompetanse i lederstillinger i politiet. Jo lengre ned i hierarkiet du kommer desto mer faglig bakgrunn bør du ha, slik at du kan være med å ta faglige avgjørelser. Det handler jo også om at de ansatte skal føle at sjefen forstår og har god kunnskap om jobben som medarbeiderne utfører og dermed ha legitimitet. Denne diskusjonen har jo først og fremst kommet opp nå med bakgrunn i særaldergrensediskusjonen, og denne skal jo opp til vurdering senere. Da blir det viktig å huske på at mange av lederne har minst den samme belastningen som medarbeiderne sine, i tillegg til at de gjerne allerede har 20 års påkjenning med skiftarbeid i kroppen, sier han.

Politi er et fag vi skal være stolt av

Er dette med på å gjøre noe med beredskapen i politiet?
– I en ledergruppe mener jeg at du trenger en kombinasjon av kompetanse, men vi skal være forsiktig med en utvanning av politiprofesjonen. Det å være politi er et fag som vi skal være stolt av. Det å forstå kriminalitet som fenomen er viktig. Dette lærer du gjennom tre år på Politihøgskolen og gjennom å jobbe med dette. I noen stillinger er det likevel greit å se vekk fra politikompetansen, i andre ikke, sier månedens PFer.

Hvilken kompetanse mener du politiet trenger fremover?
– Vi trenger flere spesialister og må derfor også rekruttere folk fra annen grunnutdanning enn politibakgrunn. Det vi konkret jobber med nå er å få inn flere spesialister innen økonomi, digitalt politiarbeid, særlig den tekniske delen av dette, men også de som forstår gjennomføringsevnen og miljøet til hackerne. Vi må ha spesialister som er gode til å sikre dataspor og som har stor gjennomføringskapasitet, forklarer Stave.

Vi må legge til rette så folk kan gjøre en god jobb

Du er nå ny leder for Felles driftsenhet for etterforskning og etterretning i Vest, og mange steder er det vanskelig å rekruttere etterforskere i politiet. Hva mener du må til for å gjøre etterforskningsyrket mer attraktivt?
– Det er viktig å understreke at det ikke bare handler om lønn, selv om det også er viktig. Men jeg tror at det i aller viktigste er at folk genuint ønsker å gjøre en god jobb, og da må vi legge til rette for at de skal kunne gjøre det. Følelsen av å utgjøre en forskjell og være profesjonell er viktig, men du klarer ikke å utgjøre en forskjell om du har en altfor stor bunke med oppgaver hengende over deg. Vi må sørge for at etterforskerne får tilgang til utstyr og opplæring som gjør arbeidsprosessene bedre. Et eksempel på dette er jo digitalt straffesaksarbeid, felles straffesaksinntak og politiarbeids på stedet, sier Stave.

Stave tiltrådte i stillingen som leder for Felles enhet for etterforskning og etterretning i Vest politidistrikt 1. mars, og har derfor foreløpig hatt lite nærkontakt med etterforskerne han skal lede.

– Men jeg har jo vært lensmann i noen år. Der hadde vi en etterforskingsseksjon, og jeg merket jo dessverre at det var lite attraktivt å jobbe her. Det var et for stort arbeidspress. I tillegg så merker jeg et generasjonsskifte i politiet. Vi får nå stadig flere unge politibetjenter som ønsker å jobbe skift fordi dette er bedre betalt. Men lønn er som sagt bare en av faktorene. På patrulje er du også ferdig på jobb når skiftet ditt er over, sånn er det ikke på etterforskning. Arbeidsmengden er derfor vesentlig, som jeg sa tidligere. Etterforskerne må få trening som passer oppgavene de har, nå skal de jo også sendes på årlig obligatorisk opplæring, og jeg tror jevnlig faglig påfyll er viktig. Jeg mener at det er en god start på politiyrket å jobbe operativt, fordi du på patrulje kommer borti alle saksfelt og det gir deg en god base for den videre karrieren din i politiet. Vi må dessuten bli flinkere til å fremme karriereveier i etaten. I den nye organisasjonen vil det også dukke opp flere spesialiststillinger på flere fagfelt enn tidligere. Dette kan være med på å gjøre etterforskningsyrket mer attraktivt, gi mer status og faglig legitimitet fordi man blir ekspert på et fagfelt og ordentlig spesialisert. Jeg har stor tro på at vi skal få opp attraktiviteten til etterforskningsfaget. Tidligere var jo dette veldig attraktivt, og betjentene ønsket å komme inn på etterforskningsavdelingene for å få en jobb med kun dagtid, sier Stave.

Politiets bredde var tiltrekkende

Hvorfor jobber du i politiet?
– Det som fristet meg med politiet var bredden i yrket og at du både har akademiske og praktiske utfordringer, også i en politipatrulje. Jeg har jobbet operativt i mange år, og synes det er en viktig for å forstå bredden i politiyrket. Det som er spesielt med politiet i Norge og Skandinavia er jo at de ansatte i politibilen er akademikere i uniform. Det er fullt mulig å gjøre gode avhør den ene dagen og skyte innertier på skytebanen neste dag - den bredden liker jeg. Min far var politimann, og jeg hadde også en kamerat som hadde en far som var politimann, men jeg tror ikke jeg lærte så mye om selve jobben gjennom de, men det gjorde at jeg forsto bredden i yrket.
For det var litt tilfeldig at Stave havnet i politiyrket.
– Jeg tok halve jusstudiet først, og jeg husker fortsatt hvilken bok det var som fikk meg til å slutte på jussen. Så da søkte jeg meg til FN-tjeneste i Libanon og på Politihøgskolen (PHS) samtidig. På den tiden var det lønn under utdanning og ekstremt høyt søkersnitt i politiet, så jeg var helt sikker på å ikke komme inn på PHS før året etter. Men da opptaket var klart så kom jeg inn på første forsøk, og det gjorde at jeg droppet FN-tjenesten og begynte på politiutdanningen i stedet. Det har jeg ikke angret på, sier Stave.
Han har i tillegg til politiutdannelsen tatt en master i administrasjon og ledelse, med fokus på strategi og styring.

Et unikt samhold og miljø

Hva er det beste med å jobbe i politiet?
– Det er uten tvil folkene som jobber her. Det samholdet som er rundt de arbeidsoppgavene vi holder på med er veldig spesielt. Jeg tror det at vi politifolk utsetter oss for en helt spesiell belastning når det kommer til arbeidsoppgaver knytter oss sterkere sammen. Når man jobber operativt så er avhengig man av at makkeren har det bra og fungerer. Man møter livets harde realiteter sammen, og opplever ting som ikke nødvendigvis kan deles med andre. Politiet ser på noen arenaer hvordan livets skyggeside fungerer i rike Norge, på en måte som andre ikke gjør, og det bringer oss tettere sammen, mener Stave.

Politiet sparer velferdssamfunnet mer enn vi koster

Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?
– Etterhvert som jeg har blitt eldre har det gått opp for meg at politiet er en veldig viktig forsvarer og bærer av velferdsstaten. Lav kriminalitet er viktig for samfunnet og velferdsstaten. De siste årene har nok politiet spart velferdssamfunnet for mer enn de har kostet, og det er verdt å merke seg når politiet nå har vært igjennom en reform som ikke har vært veldig godt finansiert. Det innebærer en stor risiko å ikke finansiere reformen ordentlig, men de som jobber i politiet er så dedikert at de aldri lar «produksjonen» gå under det samfunnet forventer. Til tross for at nye funksjoner har måtte fylles og prosjektgrupper vært etablert har ikke beredskapen ovenfor publikum gått ned, og det er på mange måter imponerende, sier Stave.

Han har ledet Prosjekt nytt politidistrikt (PNP) i Vest, og mener dette har vært veldig viktig for distriktet.

– I Vest har vi trengt en reform. Vi har hatt et behov for å organisere oss på en annen måte ved at vi blant annet har hatt resistanser som nå må kjøres ned. Alle overgrepssaker har tatt for lang tid, og det har vært behov for å sette inn ekstra ressurser. Vi har hatt mye fokus på narkotikanettverk, og hatt behov for kapasitet på andre etterforskningstyper, samtidig er det en fare når man slipper opp i disse miljøene. Narkotikanettverkene er en del av multikriminelle nettverk, og om spanere ikke er ute i miljøet mister de veldig fort informasjon og oversikt. Det er derfor viktig at vi fremover organiserer oss slik at vi kan være dedikerte og fokusere på enkelte typer oppgaver, sier Stave.

Vi må snu oss rundt fortere

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?
– Utfordringen vår er å klare å snu oss fort nok rundt. Kriminaliteten blir mer skjult. Blant annet er arbeidsmarkedskriminaliteten blitt litt lurere enn den tradisjonelle vinningskriminaliteten, og de er veldig flinke til å raskt skjule sine spor. Det skal veldig lite smarthet til hos skurkene før politiet må bruke mer ressurser, og det er utfordrende. Vi har per i dag ikke en organisasjon eller et system som er rigget for det, forklarer han ærlig.

Stave mener det er flere ting som kan gjøres for å bedre situasjonen.
– Det er også en utfordring at ressursene våre er litt for låst i dag. Helt opp mot 90 prosent av budsjettene i distriktene er låst mot lønn, og jeg pleier å si det på følgende litt paradoksale måte: Det kan være kostnadsdrivende å være effektiv i politiet. Med det mener jeg at det er dyrt å oppklare kriminalitet. En pågripelse produserer eksempelvis raskt varetektsdøgn, vakthold og transport og ofte tolkeutgifter. Dette forutsetter derfor at vi gjør en hel del på en lurere måte enn i dag. Vi må for eksempel sørge for å gi politifolka det utstyret de trenger, for eksempel en smarttelefon, slik at de kan lære seg å bruke denne i politiarbeidet tidlig og gjøre jobben mer effektivt. Det burde jo vært gjort for lenge siden. Felles straffesaksinntak (FSI) er en annen ting som fungerer og bidrar til effektivitet, straffesakene løses raskere, noe som er positivt både for etterforskere og juristene i politidistriktet, sier Stave.

Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?
– Det er klart jeg har vurdert å slutte. Nå under PNP-løpet har jeg av og til tenkt at «skal jeg gidde å utsette meg for dette?». Jeg har blitt oppgitt og lei av dommedagsteoriene. Skal vi få til endring må det innarbeides. Alle delene av politiet må se på om de kan gjøre ting på en annen måte og om de kan organiseres på en annen måte, men de sterke kulturene og det tette miljøet i politiet har nesten backfired litt i omorganiseringen. Motstanden mot å bryte opp disse miljøene og kulturene blir desto sterkere. Men selv om jeg har tenkt tanken om å slutte så har jeg jo vært omgitt av flinke folk i prosjektet som har gjort det verdt det, og jeg er overbevist om at politiet kan bli mer effektivt. Det som også har holdt meg her er jo selvfølgelig at jeg er glad i politiet, sier han.

Hvorfor er du medlem i PF og hvorfor synes du jobben PF gjør er viktig?
– Jeg synes det er viktig å være medlem i en fagforening, og jeg synes Politiets Fellesforbund er flinke til å løfte frem politiet og utfordringene i etaten i den offentlige debatten og sette politiet på agendaen. De er bedre enn arbeidsgiver til dette, selv om jeg synes vi har sett en bedring fra arbeidsgiversiden de siste årene. Politiets Fellesforbund har også tradisjonelt sett vært veldig flinke til å tenke på politifaget og sette dette i fokus. I tillegg er de selvsagt gode til de mer tradisjonelle fagforeningsoppgavene som lønn og arbeidsvilkår, og jeg synes de også er flinke til å understreke at gode arbeidsvilkår er mer enn bare høy lønn, og også ha fokus på arbeidsmiljø og arbeidsbelastning, sier Stave.