Polititjeneste i ett med naturen

Hva er egentlig reinpolitiet?

– Reinpolitiet ble opprettet i 1947. Etter andre verdenskrig var det en del reintyverier hvor finske og svenske statsborgere stjal rein her i Finnmark, og man opprettet reinpolitiet. I første omgang dreide det seg om sesongarbeidere. Først på 70-tallet ble det opprettet fulltidsstillinger i denne delen av politiet, men ingen av de hadde politiutdanning. Etter nesten tjue år ble disse beordret til å ta ett år på politiskolen for å få godkjenning, og de ble da fast ansatt. På midten av 90-tallet begynte de første betjentene fra lensmannskontorene å søke seg over til denne delen av politiet. Bilene ble uniformert, vi fikk egne snøscootere og behovet for patruljen ble mer kartlagt og organisert. I snitt er rundt 40 prosent av timeverket knyttet opp mot tamreindriften i Finnmark og Nord-Troms, men vi jobber også med at plan- og bygningsloven holdes, at det ikke foregår ulovlig jakt og fiske og at motorferdsel holdes innenfor lovverket. Jobben vår varierer med årstidene. Kort fortalt har vi egentlig ansvar for alt som er utenfor E6. Vi kjenner vidda og fjellet, og har utstyret vi trenger med oss til enhver tid. Det er ikke en plass i Finnmark vi ikke har vært, sier politiførstebetjent Torbjørn Berg.

Indre justis blant reineiere

Er det noen spesielle utfordringer med jobben deres?

– Det er mange utfordringer, men den største er kanskje at vi i hver patrulje er to stykker som lever sammen så mye av tiden. Vi må gå godt overens. Gjør vi ikke det blir jobben vanskelig. Vi har vel ikke hatt en eneste diskusjon. Vi utfyller hverandre på veldig mange måter, sier Berg, som er veldig fornøyd med makkeren Daniel.

– I tillegg blir det mer usikkerhet fremover når det gjelder utstyr, det er jo en utfordring for oss. Vi har tidligere hatt et totalbudsjett, og vi har styrt innkjøpene av utstyr selv. Vi burde kjøpt en ny bil nå, men nå vet vi ikke om vi får penger til dette etter reformen. I tillegg må scooterne våre byttes jevnt og trutt. Det er vårt mest kritiske kjøretøy. Hvis vi står fast ti mil fra veien, så kommer ikke NAF om du så har sju medlemskap. Vi mangler også folk nå, og det er jo en utfordring. Vi skal egentlig være 15 ansatte, men er bare elleve nå. Stillingene holdes vakante, og blir ikke lyst ut. Det med bemanning er egentlig en annen utfordring vi har hatt. Det har vært veldig stor utskiftning av patruljen, og vi må sørge for at det blir mer stabil bemanning. Mange ser kanskje på reinpolitiet som noe eksotisk, men når du starter opp i 38 minus og vet at du må kjøre sju mil på scooteren i den kulda, så er det ikke så veldig eksotisk likevel, sier Berg.

Det verserer mange historier om et ganske tøft miljø blant reineiere – er dette noe dere kjenner dere igjen i?

– Det er ikke noe å legge skjul på. I fjor beslagla vi blant annet en hel masse uregistrerte håndvåpen fra reineiere som ville markere styrke ved å ha våpen. De er først og fremst en trussel mot hverandre, og det verserer mye indre justis. De vet jo også at det ikke er bare å ringe 112 om det skjer noe. Her oppe på vidda kan det godt gå tolv timer før vi dukker opp. Jeg synes jeg har et veldig greit forhold til reineierne, og har aldri følt at jeg er i en ubehagelig situasjon, selv ikke når det har vært våpen inn i bildet. Jeg tror reineierne har en respekt for oss fordi de vet at vi vet mye, hvor de er og hvordan vi kan nå de. Denne kunnskapen har ikke vanlig politi. Skulle vanlig betjenter dratt inn på vidda her så ville vi måtte reist for å lete etter de, sier Berg, som er glad for at også operasjonssentralen har blitt flinkere til å bruke reinpolitiet.

Endringene skaper usikkerhet

Politiet over hele landet merker ressursmangel, omstilling og reform på kroppen, hvordan påvirker dette dere?

– Foreløpig har det ikke påvirket oss, annet enn at vi nå også har fått en seksjonsleder, mens vi tidligere var direkte under politimesteren. Vi hadde selv ansvar for et totalbudsjett tidligere, men har nå fått et driftsbudsjett. Hvordan dette kommer til å påvirke oss vet vi ikke. Alt utstyr skal nå egentlig bestilles via en materiellansvarlig i Kirkenes, og det vet vi jo heller ikke hvordan kommer til å påvirke oss. Alt dette skaper en usikkerhet. Vi er personlig ansvarlig for vårt eget utstyr, og det er viktig at vi fortsetter å være det da vi er så avhengig at utstyret er vårt personlig, og at det fungerer når vi trenger det. Det som er sikkert er at det fortsatt er viktig å vise at vi trengs – og faktisk er det nok viktigere enn noen gang. Vi er derfor heldige som kan flekse med hvordan vi utnytter de arbeidstimene vi skal ha. Vi vet at det er behov for oss i et hyttefelt en lørdag kveld, og da flytter vi arbeidsdagen slik at vi kan være til stede her på kveldstid. Vi dekker opp der det er behov. Et oppdrag i fjellet varer så lenge som det varer, sier Berg.

Klokka betyr mindre her

Hvorfor jobber du i politiet?

– Det er egentlig veldig tilfeldig. I 1988 ble jeg hentet inn som midlertidig politibetjent i Porsanger i åtte måneder. Da hadde jeg ingen utdannelse, og ble oppfordret til å starte på Politihøgskolen. Jeg søkte, men kom ikke inn første året, men da hadde jeg fått en tiltrekking til yrket og de var fornøyd med meg etter de åtte månedene, så jeg søkte igjen året etter og kom inn. Politiyrket passer psyken og personligheten min. Da jeg var ferdig med skolen ble jeg beordret til Tana, og jobbet der både i beordringstiden og i praksistiden. Jeg har familie i Lakselv og jobbet etter hvert tolv år ved Porsanger lensmannskontor. Ved den forrige reformen ble dette lensmannskontoret hardt rammet, og jeg syntes det var tungt å gå over til en liste hvor det var lite folk, i tillegg til at jeg trengte en forandring. Så fra 2005 ble jeg ansatt i reinpolitiet i Kautokeino. I 2011 var jeg med på å opprette en patrulje av reinpolitiet i Lakselv, og endte faktisk opp med den jobben selv i noen år, før jeg måtte tilbake til Kautokeino fordi Daniel, makkeren min, savnet meg sånn, ler Berg.

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– Det er variasjonen i arbeidet og den menneskelige kontakten. Du vet aldri hva dagen bringer, og ingen arbeidsdag er lik. Det er ikke lønnen som driver meg, jeg er mer opptatt av å trives med det jeg holder på med. Jeg har jobbet på lensmannskontor med 500 timer overtid, så jeg vet hva det vil si å tjene godt, men jeg vil likevel ikke bytte ut den jobben jeg har nå, sier Berg.

Han sier det er veldig spesielt å jobbe i reinpatruljen.

– Det er mye som går på personlige interesser. Det å være ute, på vidda og fjellet hele året. Vi lever med naturen, lyset og værforholdene. Klokka betyr mindre her, sier Berg, som har vært i denne delen av politiet i tolv år.

Politiet må satse på videreutdanning

Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?

– Det er å forebygge og avdekke kriminalitet. Vi må avdekke kriminalitet for å vise samfunnet at vi eksisterer og at vi gjør en forskjell. Det er viktig for å oppnå respekt og tillit i samfunnet. Vår oppgave er å hindre at vi får et lovløst samfunn. Vi har en grunnlov som vi skal følge, sier Berg.

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– Den største utfordringen vår er jo å følge med i utviklingen i samfunnet. Dette med bruk av sosiale medier og den teknologiske utviklingen som går så fort. Politiet må følge med, og for å få til det er det veldig viktig at vi har den rette kompetansen. Politihøgskolen må være en utviklingsmotor som er på høyde med det som skjer i samfunnet. Videreutdanningen må utvikles, og det må ikke være slik at man må jobbe i 15 år før du får videreutvikle deg. PB1ere må også få anledning til dette, sier Berg, som selv har videreutdannet seg til innsatsleder. Vil være operativ hele arbeidslivet

Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?

– Nei, aldri! Jeg er veldig lojal og jeg trives veldig godt med å jobbe i politiet. Jeg liker de utfordringene som vi møter på, og jeg er ikke en kontormann. Jeg er en av de eldste som er operative i vårt politidistrikt, og har vært operativ i 26 år. Det siste halve året har jeg vært sykmeldt, så jeg har ikke vært operativ, men nå som jeg er erklært frisk er jeg i full gang igjen. Jeg ønsker å være operativ til jeg går av med pensjon, sier Berg.

Hvorfor er du medlem i PF og hvorfor synes du jobben PF gjør er viktig?

– Det er en trygghet å være medlem i Politiets Fellesforbund. Jeg har vært med siden dag en i politiet. Jeg har blant annet allerede hatt god brukt for forsikringen i forbindelse med kritisk sykdom. Aktiviteten i fagforeningen synes jeg varierer litt fra hovedtillitsvalgt til hovedtillitsvalgt. Det jeg reagerer på er at det i forbindelse med reformen virker som Politiets Fellesforbund har hatt mer en symbolsk medbestemmelse. Medlemmenes stemme har ikke blitt hørt i reformgjennomføringen, og ting virker å være ferdig avgjort før det kommer på bordet. For eksempel dette med å legge alt til Kirkenes, og at noen av de som jobber på operasjonssentralen nå må pendle 48 mil for å komme på jobb. Det kan også være at det er mange som ville vært bedre seksjonsledere enn de som er i Kirkenes for eksempel, men at de ikke kan ta lederjobbene fordi de ikke ønsker å flytte fra hjemstedet sitt, sier Berg.