Etter seks år som lokallagsleder og med en tillitsvalgtkarriere som startet rett etter Politihøgskolen, var det denne måneden slutt for Stine Benjaminsen Nygård. Nå er hun klar for nye oppgaver – på andre siden av bordet.
Du gir deg som lokallagsleder. Hvorfor det?
– Etter seks år er det på tide å slippe nye krefter til. Jeg var lokallagsleder i fire år i gamle PF Telemark, og har nå ledet Sør-Øst i to år. På et tidspunkt tror jeg det er lurt for et lokallag å bytte ledelse. Jeg har lært ekstremt mye disse årene og om jeg skulle fått disse årene på nytt så hadde jeg valgt det samme igjen. Det har overhodet ikke vært noe problem å holde motivasjonen oppe, og sånn sett kunne jeg lett kjørt på i to år til, men jeg tror det er greit med et skifte nå, både for lokallaget og meg selv, sier Stine Benjaminsen Nygård.
Hun innrømmer at reformen har tatt på, men avviser blankt at den er årsaken til at hun nå gir seg som lokallagsleder.
– Reformen har vært krevende, men det har ikke påvirket avgjørelsen min. Jeg er ikke laget for å sitte å kose meg med bare fine dager. Men det er klart at jeg har jobbet ekstremt mye og nå strekker ikke tiden til på samme måte. Mannen min startet for seg selv, og har ikke like stor mulighet til å ta mer på hjemmebane når det er nødvendig, og som lokallagsleder er det vanskelig å planlegge dagene. Men jeg er ikke lei, og det kan godt hende jeg prøver meg som lokallagsleder igjen engang, for Politiets Fellesforbund er et bra sted å være. Du blir testet og prøvd, og må utvikle deg hver dag, og du kan ikke surfe igjennom. Vi har bygd opp et utrolig godt lokallag her i Sør-Øst, og jeg er veldig trygg på at de flinke folkene som tar over vil ivareta dette på en meget god måte, så jeg gir meg med en ro. Også er det viktig å gi seg før folk vil kaste deg, ler hun.
Aldri vært så sliten eller lært så mye
Politiet har vært gjennom historiens største reform, hvordan har det påvirket jobben som lokallagsleder?
– Det har påvirket i den forstand at jeg aldri har jobbet så mye. Det har vært mye usikkerhet, mange som har vært frustrert og mye nytt å sette seg inn i. Sør-Øst er et veldig stort distrikt geografisk, så det har blitt lange dager, masse møtevirksomhet og mye tid i bil. Det tar meg tre timer å kjøre tur retur Drammen eller Tønsberg i møter, og det har vi noen ganger i uka. Blant annet har vi hatt PNP-møter hver uke eller hver fjortende dag, noe som er en 20 prosent stilling i seg selv. I tillegg har vi kjørt mye rundt å besøkt de ulike enhetene i distriktet. Det har vært viktig å snakke med medlemsmassen og høre hva som er viktig for dem. Jeg har aldri vært så mye sliten, men heller aldri lært så mye som jeg har disse to årene. Men det gjelder både ansatte og ledere også. Det er enormt med følelser som er i sving i reform, og i tillegg har vi fått tre varslingssaker. Det tar på selv om man ikke er direkte involvert, fordi det er vondt og vanskelig og se at mennesker har det så vondt, sier hun, og ser med ett alvorlig ut.
Går over på andre siden
Du skal nå over i en jobb som GDE (Geografisk driftsenhet)-støtte, på andre siden av bordet, hvordan blir det?
– Ja, det er mange som har spurt meg hvordan det vil bli å gå over til den andre siden, men jeg håper og tror at tillitsvalgte og arbeidsgiver har et felles mål, og det er å gjøre politiet best mulig. Som lokallagsleder har jeg måttet jobbe for saker jeg har vært personlig uenig i, og det vil jeg nok også måtte når jeg jobber for arbeidsgiver. Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke det blir så stor endring. Kanskje er det også en fordel at jeg har vært på andre siden og sett hvor jeg mener politiet har forbedringspotensial og kan ta dette med meg inn til arbeidsgiver. PF Sør-Øst har også vært opptatt av at distriktet skal holde budsjett, og har hatt like stor ansvarsfølelse som arbeidsgiver. Men hvis jeg tar feil, og jeg ikke stiller like mange spørsmål eller er like nysgjerrig på hvorfor ting blir som det blir så håper jeg noen slår meg hardt i hodet og forteller meg at jeg ikke skal glemme hvor jeg kommer fra, sier Benjaminsen Nygård.
Hvilke erfaringer tar du med deg fra tiden som lokallagsleder som du mener er nyttige for andre jobber i framtida?
– Politiets Fellesforbund er veldig gode på relevante regelverk for politi- og lensmannsetaten og for arbeidslivet for øvrig. Jeg synes også forbundet er gode på helhetstanken ettersom vi organiserer alle i etaten. Man får et bredt kontaktnett. Jeg legger i min ære som lokallagsleder å kjenne mitt politidistrikt best, lytte til de ansatte. Dette er en styrke som jeg absolutt vil forsøke å opprettholde i den nye jobben min. At jeg kjenner distriktet så godt mener jeg også vil være en styrke for min nye sjef, Dag Størksen, som kommer fra Kripos. Som lokallagsleder lærer du deg også å stå i spennet av forventninger som er i et stort distrikt. Det er for eksempel helt andre ting som opptar medlemmene i Hallingdal enn i Tønsberg, og andre ting som er viktig for de som jobber med sivil rettspleie og en hundefører.
I tillegg får man mye medietrening og lederutvikling som lokallagsleder, og en enorm personlig utvikling. Jeg har stått i konflikter, både personlige og prinsipielle som lokallagsleder, og har definitivt blitt mindre stresset med årene. Jeg vet at uansett hva som skjer så kommer det meste til å gå over. Jeg håper at folk skal fortsette å kjefte og si ifra om de ikke er fornøyd, at jeg også på arbeidsgiversiden er en det skal føles trygt å komme å snakke med. Det er umulig for arbeidsgiver å ta gode beslutninger om vi ikke vet hva som fungerer og ikke, sier Benjaminsen Nygård.
Havnet i politiet som 19-åring
Hvorfor jobber du i politiet?
– Det var veldig tilfeldig. Jeg tok forberedende på Bali, og da jeg var ferdig der til jul, så ville jeg studere samfunnsvitenskap, men studiet startet ikke før til høsten. Før var det sånn at du kunne være ufaglært, midlertidig politibetjent, og jeg søkte på en slik stilling i Dalen der jeg kommer fra, og fikk den. Da var jeg 19 år, og jeg ville i utgangspunktet ikke bli politi, men det var så spennende og skjedde så mye, vi hadde jo til og med to drap i den perioden, og jeg har aldri lært så mye noen gang. Jeg bodde hjemme hos mamma og pappa, og hadde vakttelefon på nattbordet hjemme. Det var så lærerikt og kjempegøy. Jeg søkte Politihøgskolen, og trodde ikke jeg skulle komme inn på første forsøk, men det gjorde jeg og jeg har aldri angret, forteller Benjaminsen Nygård engasjert.
Hva er det beste med å jobbe i politiet?
– Jeg liker følelsen av at du får gjort noe bra for fellesskapet. Jeg mener at politiet gjør en viktig jobb, jeg har fine kolleger og det er veldig bra arbeidsmiljø i politiet. Jeg er en idealist og jeg synes politiet er en viktig institusjon for å opprettholde velferdssamfunnet vårt, og det er det noe godt med. Samfunnsoppdraget er viktig og arbeidsoppgavene er variert. Den følelsen du får når du har gjort en god jobb og hjulpet noen er veldig god og jeg er stolt over å være politi, sier hun.
Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?
– Jeg synes politiets viktigste jobb er samfunnsrollen og det å opprettholde lov og orden. Jeg synes som sagt politiet er med på å sørge for at hjulene går rundt i velferdssamfunnet. Politiets oppgave er veldig bred og det skaper tillit. Vi skal sørge for trygghet for de sårbare i samfunnet, som barn og andre sårbare grupper som blir utsatt for ulovlige handlinger, i tillegg skal politiet også være i stand til å ta de store og rike, hvitsnippkriminelle som unngår regelverket og for eksempel unngår å skatte. Det er viktig at politiet holder tritt med samfunnsutviklingen. Politiet har blitt bedre på å beskytte de svakeste i samfunnet, men har et steg å gå på økonomisk og organisert kriminalitet. Når det gjelder hvitsnippkriminalitet må politiet være oppdatert og gode, slik at ikke disse kan holde på som de vil bare fordi de kan betale for de dyreste advokatene, sier Benjaminsen Nygård.
Det vil ta tid å se resultater av reformen
Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?
– Det er uten tvil reformen. Det er utrolig mye som skal skje parallelt. Det er vanskelig å skulle opprettholde tilliten i samfunnet samtidig som vi skal endre så mye. Vi kan ikke nekte for at vi har blitt flere ansatte, at antall tradisjonelle straffesaker har gått ned og oppklaringsprosenten opp, men det er ikke nok. Folk begynner å bli veldig slitne, og at det er mange som ikke har tro på reformen tærer på. I tillegg forventes det at reformen skal begynne å vise resultater allerede nå, og det er for tidlig. Felles straffesaksinntak er ett av seks punker vi skal jobber med. Det vil ta tid å gjennomføre etterforskningsløftet, og da må politikerne og arbeidsgiver prioritere. Hvilke saker skal prioriteres opp, hva skal prioriteres ned. Vi må holde fast ved grunnverdiene våre, og ikke henlegge for mange saker av kapasitetshensyn. Det er i publikums tillit at politiet måles og det kan vi ikke rokke ved. Gevinstene av reformen vil komme, men ikke med en gang, sier Benjaminsen Nygård.
Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?
– Jeg har aldri vurdert det på ordentlig, men jeg har flere ganger tenkt at det hadde vært sunt å gjøre noe annet. Jeg har flere kolleger som innimellom er ute og en stund og kommer tilbake med ny input. Jeg har aldri tenkt at nå er det nok, nå orker jeg ikke å jobbe i politiet noe mer. Hadde jeg ikke fått en spennende jobb i etaten etter lokallagslederjobben så hadde jeg nok begynt å se utenfor, men jeg er veldig fornøyd med å jobbe i politiet, og gleder meg til å ta fatt på jobben som GDE-lederstøtte, sier hun fornøyd.
Ekstrem tro på den nordiske modellen
Hvorfor er du medlem i Politiets Fellesforbund og hvorfor synes du jobben Politiets Fellesforbund gjør er viktig?
– Jeg har en ekstrem tro på den nordiske modellen og trepartssamarbeidet. Jeg tror det gir best resultat i arbeidslivet, og er en av årsakene til at dette landet går så bra. Jeg mener også at Politiets Fellesforbund er den beste fagforeningen i politiet. Forbundet er profesjonelt, faglig sterkt og tar et helhetlig ansvar, også utover hva som er primæroppgavene til en fagforening.
Det har vært krevende tider i Sør-Øst, både med reformen og sammenslåingen av lokallagene. Det er ingen av oss som vet når eller om vi trenger en sterk fagforening i ryggen. Et medlemskap i Politiets Fellesforbund er også en slags forsikring for enkeltmedlemmene, samtidig som Politiets Fellesforbund er en svært solidarisk forening der fellesskapet er i fokus.