Med hovedansvaret for medlemspleie og verving

Ari Mukremin begynner å bli varm i trøya i sin rolle som forbundssekretær i Politiets Fellesforbund med koordineringsansvar og hovedfokus på helhetlig medlemspleie og verving. Ari Mukremin har variert bakgrunn fra politiet.
- Ari Mukremin, du har fått verv som forbundssekretær med koordinatoransvar og hovedfokus på helhetlig medlemspleie og verving. Hvilken bakgrunn har du?
- De siste 15 årene har jeg vært ansatt i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), hvor jeg har fått erfaring med flere områder, alt fra operativ tjeneste til omorganiseringsarbeid, og det siste året som leder for en IT-avdeling. Før PST var jeg en del av Oslo politidistrikt med alt fra ordenspatrulje til etterforskning, og det som het operativ utlending. Jeg har sett politietaten fra mange vinkler, både med uniform og uten.
- Hva var hovedambisjonen for å søke vervet?
- Det er et kjempeinteressant verv som PF har lagt ned masse ressurser og arbeid i, og jeg er veldig takknemlig for tilliten. Jeg ser på muligheten som forbundssekretær som en sjanse til å bidra direkte til et arbeid jeg brenner for.
- Gjennom hele min karriere i politiet har jeg hatt ulike tillitsverv. Da jeg var i PST hadde jeg rollen som lokallagssekretær og medlemsregisteransvarlig, og der så jeg raskt at det å hjelpe medlemmene og føle den tryggheten de fikk ved å være organisert i PF ga meg stor glede. Da landsmøtet besluttet å avvikle det sentrale sivilutvalget og opprette dette vervet, føltes det som en naturlig fortsettelse for meg.
Del av noe større
- Jeg tror – i all ydmykhet – at jeg har den rette blandingen av erfaring, lidenskap og entusiasme til dette vervet. For dette handler ikke bare om meg. Det handler om å være en del av noe større: å sikre at PF fortsatt er den trygge havna for alle medlemmene, og at vi bygger en forening der enhver ansatt, uansett bakgrunn, føler seg sett og verdsatt.
- Samtidig er jeg godt kjent med de forventningene som ligger til rollen og hvor mye dette betyr for mange lokallagene, medlemmene våre, og ikke minst fremtiden til PF.
Hva vil du legge vekt på i rollen?
- Dette vervet ble jo opprettet som en følge av avvikling av sivilutvalget, for å få et bredere fokus på de av våre medlemmer med bakgrunn fra annet enn politiet. Jeg mener det er viktig og riktig å først og fremst fokusere på medlemmet og ikke på utdanningsbakgrunnen. Det er avgjørende at vi anerkjenner og verdsetter alle medlemmer, uansett om de har politibakgrunn eller ikke. Statistikk viser også at vi har mistet medlemmer blant de sivilt ansatte, til tross for vekst i denne gruppen, og dette må vi ta på alvor. For å sikre at vi fortsatt er den beste fagforeningen for ALLE ansatte i politiet, må vi iverksette konkrete tiltak for å inkludere og engasjere alle grupper.
- Hvordan vil fordelingen være av sentrale og lokale tiltak?
- Det er klart at sentrale tiltak er viktig, men det er i lokallagene det viktigste arbeidet vil skje. Der møtes medlemmene hver dag, der skapes tillit, og der smeller dørene når noen trenger hjelp.
- Jeg ønsker å samarbeide tett med lokallagene, og vi har allerede begynt å planlegge fagsamlinger og andre aktiviteter for å styrke lokallagene og tillitsvalgte. De utgjør grunnmuren i vårt arbeid, og har en viktig rolle i å skape engasjement blant medlemmer og andre ansatte. Undersøkelser viser at de nærmeste tillitsvalgte er den viktigste kontakten for medlemmene. Det er disse som har skoene på og møter medlemmene hver eneste dag. Derfor er det viktig at både PF sentralt, og lokallagene prioriterer å styrke tillitsvalgte både faglig og personlig.
Lokallagene som kjører bilen
Ari Mukremin bruker et bilde for å vise hva han tenker:
- Tenk på det slik: PF sentralt skal være en bensinstasjon som gir verktøy, opplæring og ideer. Men det er lokallagene som kjører bilen. Og når de nærmeste tillitsvalgte får lov til å skinne, blir hele organisasjonen sterkere.
- Hvor tror du det vil være mest å hente?
- Det er ingen tvil om at vi har et enormt potensial blant de sivilt ansatte i politiet. Til tross for at det har vært en formidabel økning i antall sivilt ansatte i politiet de siste årene, har andelen av de ansatte som er PF-medlemmer gått ned. Det er som om vi har sovet litt i timen – og nå må vi våkne! Vi må bli bedre til å kommunisere verdien av medlemskap og flinkere til å vise frem alt det gode PF gjør – både sentralt og lokalt. Jeg har sett tillitsvalgte løpe maraton for medlemmer bak lukkede dører – løse konflikter, jobbe for lønn, kjempe for bedre vilkår. Dette er heltene som ikke får takk, og må klappe seg selv på skulderen. Disse historiene må vi bli flinkere til å fortelle.
- Tror du medlemmene ser på det nye vervet som en erstatning for Sivilutvalget, som ble besluttet nedlagt på siste landsmøte?
- Først en viktig presisering: Sivilutvalget ble ikke nedlagt – det ble avviklet. Det har vært viktig for mange, og de gjorde en kjempejobb. Men politietaten i dag er annerledes enn i 1997, da sivilutvalget ble etablert. I dag er det liten forskjell på sivilt ansatte og politiansatte. I PST, hvor jeg har jobbet de siste 15 årene, jobber sivile og politifolk side om side med de samme arbeidsoppgavene. Det tror jeg blir mer og mer vanlig i hele politietaten.
- Jeg mener at det er viktig å ikke gjøre forskjell på medlemmene, og derfor mener jeg det var riktig å avvikle sivilutvalget. Avviklingen handler om å fjerne skillet mellom "sivil" og "politi". Alle medlemmer skal behandles likt – og PF skal være den beste foreningen for alle ansatte i politiet, og den fagforeningen våre medlemmer kan fortsette å være stolt av.
- Vil du være mye på farten og møte lokallag, eller blir det digitale samlinger og kurs?
- Jeg vil prioritere å reise til lokallagene og delta på samlinger og møter. De har en utrolig viktig rolle i arbeidet med medlemspleie! Det er viktig å være til stede og møte lokallagene ansikt til ansikt for å bygge relasjoner og forstå de lokale utfordringene de står overfor. Jeg har allerede vært ute på besøk, og jeg har flere invitasjoner på kalenderen som jeg gleder meg til å følge opp.
- Når tiltrådte du vervet?
- Jeg begynte i mars. PST la til rette for at jeg kunne slutte raskt, så fra jeg fikk vite at jeg fikk jobben til jeg satt på PF-kontoret, gikk det bare litt over en uke. Og jeg ble tatt imot med åpne armer – det føltes som å komme hjem.
- Hva er erfaringene så langt?
- Før jeg begynte, ble jeg fortalt at PF er verdens beste arbeidsplass. Og det tok ikke mange dagene før jeg kunne nikke anerkjennende til det. Her er det utrolig dyktige folk og et fantastisk arbeidsmiljø. Det har vært mye å sette seg inn i, men med gode kollegaer ved min side har oppstarten vært veldig bra.
- Hva er hovedmålsettingene dine?
- Hovedmålet er klart: PF skal forbli den beste fagforeningen for alle ansatte i politiet, også i fremtiden! Jeg vil også jobbe hardt for at skillet mellom ansatte med politibakgrunn og sivil bakgrunn forsvinner, så vi kan slutte å snakke om "politi og sivil". I tillegg er jeg fast bestemt på at de som ikke allerede er medlemmer i PF, må se hvor bra vi er. Vi skal være den desidert beste fagforeningen for alle ansatte i politietaten!