– Politiets Fellesforbund består av et stort mangfold med mange ulike stemmer. Det skal vi ta godt vare på. Vi klarer ikke å treffe som fagforening dersom vi ikke har mange stemmer, sa forbundsleder Unn Alma Skatvold da de topptillitsvalgte nylig var samlet i Oslo.
Hun trakk frem at det er mye som rører seg for tiden med blant annet forhandlinger om pensjonsreglene, et krevende budsjett og en utfordrende beredskapssituasjon.
Nedbemanning tross bedre budsjett
– Lokallagene har jobbet utrolig godt med å tydeliggjøre den krevende budsjettsituasjonen politiet står i og hvilke konsekvenser det fører til. Mange ledere i politiet har også gått ut i media og vært tydelige. Jeg er helt overbevist om at det har bidratt til den økningen vi ser i revidert budsjett, sa Skatvold.
Hun påpekte at selv om revidert budsjett for 2023 har en høyere bevilgning enn tidligere reviderte, så handler det om at blant annet prisveksten også har vært høyere enn på lenge, slik at det opprinnelige budsjettet var utrolig utfordrende.
– Det er ingen tvil om at politiet fortsatt må nedbemanne, men nå slipper man antagelig å si opp folk. I stedet kan man nedbemanne via naturlige avganger. At aktivitetsnivået i politiet må ned er et signal som går igjen fra ledelsen. Det er veldig beklagelig og rart i den tiden vi er inne i. Vi hadde trengt flere folk, ikke færre med de kravene som stilles til politi og beredskap for tiden, sa forbundslederen.
Historiske pensjonsforhandlinger
Når det gjelder hvilke pensjonsregler som skal gjelde for de med særaldersgrenser, så pågår disse forhandlingene nå for fullt.
– Nå er vi i sluttfasen av å forhandle økonomien for de som skal ha særaldersgrenser. Aktiviteten er høy og det er mange problemstillinger vi må forholde oss til. Hva kan vi gi og ta? Hvilke satser skal ligge til grunn? Hva kan være en akseptabel vei å gå? Det er utrolig viktig det som skjer nå, sa Skatvold.
Hun er glad for at Politidirektoratet har vært tydelige i sitt høringssvar og at de nå ser viktigheten av at politiet har særaldersgrenser.
– Da forslaget om å fjerne plikten til å gå av kom, støttet Politidirektoratet dette fordi de mente at det ikke var vanskelig å finne andre stillinger for politifolk i etaten. Siden den gang har sikkerhetssituasjonen endret seg vesentlig og kriser inntreffer jevnlig. Dersom særaldersgrensene fjernes vil vi ikke klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskap i politiet. På grunn av gripbare ressurser og den sikkerhetsmessige situasjonen som vi er i, og som ligger foran oss, så må man ha et minimum av folk som man kan plukke ut og sette inn når noe skjer, sa Unn Alma Skatvold.
– Dersom ikke, må budsjetter økes tilsvarende slik at man kan få inn nye ansatte i bunn. Akkurat nå ser jo ikke det ut som et sannsynlig scenario, la hun til.
Fremtidig beredskap
Da Forsvarskommisjonen la frem sin rapport i vår var de tydelige på at det fremover vil være overlappende kriser som gjør at politiet ikke kan basere seg på å låne ressurser fra Forsvaret til enhver tid.
– Totalberedskapskommisjonen har også pekt på viktigheten at alle må ha en viss type beredskap selv. Nå trenger vi et nytt og bedre blikk på hvilken rolle politiet skal ha i beredskapen fremover, sa forbundslederen.
Internasjonalt samarbeid om tiltak mot vold og trusler
Det er satt ned et nordisk samarbeid, både fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, når det gjelder tiltak mot vold og trusler mot politiansatte. Det første møtet ble nylig holdt i Norge hos Politidirektoratet.
– Vi ser at Norge er kommet lengre enn de andre nordiske landene, men vi ser også at vi kan lære av hverandre. Sverige har blant annet fått gjennom en blålyssabotasjelov med strenge straffer for å sabotere for dem med blålys, Danmark ser på offentlighetsloven og sosiale medier og Norge jobber med å få på plass identitetsskjerming, sa Skatvold.
Hun pekte på at det er viktig at man ikke bare snakker om vold og trusler mot ansatte som et arbeidsmiljøproblem.
– Vi må løfte det opp på et høyere nivå, slik vi gjorde gjennom resolusjonen vår på landsmøtet vårt i november. Dette er et samfunnsproblem, et demokratisk problem og noe som flere enn politiet bør være opptatt av. Hvis terskelen til å gå til angrep på politiet, eller true politiet til å ikke ta visse oppdrag, så vil det gjøre det også overfor andre yrkesgrupper sa Unn Alma Skatvold.
Håper på bred PRIDE-oppslutning
Nylig kom evalueringsrapporten om 25. juni-angrepet. Evalueringen av terrorangrepet under Pride i fjor viste blant annet at den operative håndteringen var godt gjennomført.
- Jeg synes det er godt å kjenne på at politiet fikk ros for den operative håndteringen, spesielt med tanke på all kritikken som kom i etterkant. Samtidig ligger det også noen muligheter for forbedringer her når det gjelder hva evalueringen peker på av mangler. Det gjelder blant annet beredskapsavtaler for stabsfunksjoner, som blant annet Oslo politiforening har påpekt gjentatte ganger sier Skatvold.
Hun gleder seg til å gå i parade 1. juli.
– Jeg skal gå med blå t-skjorte hvor det står «Ett politi for alle», så det skal ikke være noen tvil om hvor jeg kommer fra. Jeg gleder meg skikkelig og jeg håper at mange blir med på lokale arrangementer. Vi skal lage en skikkelig bra PRIDE, slik vi alltid har gjort, avsluttet forbundslederen.