Ungdomskriminalitet på dagsorden

Debatten foregikk i en fullsatt sal i politihuset i Oslo, med sentrale Oslo-politikere i det politiske panelet til stede, ledet av Politiets Fellesforbunds politiske rådgiver, Morten Mossin.

Nyhetsbildet og debattens bakgrunn

Nyhetsbildet har de seneste årene vært preget av drapsforsøk, grove voldsepisoder, utsatte miljøer, bilbranner, forakt for politiet og, kulminerte nå i sommer med hendelsen på Bogerud. Ifølge straffesaksregisteret for 2018, ble 1337 personer i aldersgruppen 10-17 år registrert for 2951 straffbare forhold. 182 gjengangere sto bak til sammen 1385 av disse straffbare forholdene. Unge gjengangere var i 2018 involvert i 2/3 av anmeldelsene, der det var flere gjerningspersoner registrerte.

I de over fire årene som Raymond Johansen har vært byrådsleder i Oslo, så har han gang på gang tatt opp overfor både Regjeringen og justis- og innvandringsdepartementet at ekstra politiressurser til Oslo behøves. SaLTo-rapporten konkluderer med at: "Dersom samfunnet i større grad lykkes med å jobbe målrettet med unge som begår gjentatt kriminalitet, vil det påvirke helheten i stor grad". Dette var utgangspunktet for at lokalpolitikerne ble invitert til å debattere temaet.

Kriminalitetsforebygging er politiets primærstrategi. Politiet kommer inn når andre har sviktet. For at samfunnet skal lykkes i større grad med å jobbe målrettet med unge som gjentar kriminalitet, vil det altså påvirke helheten i stor grad. Oslo politiforening ønsket med debatten å utfordre de lokale Oslo-politikerne på deres roller i å forebygge ungdomskriminalitet gjennom den verktøykassen som de selv har til rådighet.

Aktuelle temaer

Lokalpolitikerne fikk konkrete spørsmål rundt hvordan de ville sørge for at innbyggerne har et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, samtidig som det har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, samt å sikre innbyggernes trygghet. De ble også spurt om hvilket ansvar Oslo kommune har for å bidra til SaLTos slagord: Sammen lager vi et trygt Oslo. Og sist, men ikke minst, hva de mente måtte til, fra kommunalt hold, for å snu den negative utviklingen i ungdomskriminaliteten.

– Det virker som om politikerne er enige og forstår utfordringene knyttet til ungdomskriminalitet. Det foreslås mange gode tiltak, spesielt knyttet opp mot samspillet mellom politi og kommunale instanser, sier Morten Mossin.

– SaLTo-samarbeidet mellom kommunen og politidistriktet roses. Det blir sett på som nyttig, men at man kanskje må gjennomgå bredere og tettere de aktuelle innsatsområdene og tiltaksoversikten. Det kreves at det forebyggende arbeidet for risikoutsatt ungdom tilnærmes mer helhetlig, fortsetter Mossin.

Status ungdomskriminalitet i Oslo

De aller fleste barn og unge i Oslo er lovlydige. Likevel har barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo økt de siste årene. Noe som tall fra SaLTo-samarbeidets rapport, "Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2018", viser. Vi vet allerede at det i 2018 ble registrert 1337 personer i aldergruppen 10–17 år for 2951 straffbare forhold. Og antallet registrerte personer gikk ned fra 1483 i 2017, mens antall straffbare forhold økte fra 2795 i 2017. For aldersgruppen 18–22 år, økte det svakt i antall registrerte personer, der antallet straffbare forhold gikk ned.

Rapporten viser at den lille gruppen av ungdommer som har vært kriminelle over flere år, gjentatte gjengangere, ikke representerte et gjennomsnitt av ungdomsbefolkningen. Dette var hovedsakelig ungdom fra familier som skårer lavt på sosioøkonomiske faktorer, og ungdom som fra tidlig alder har tung "bagasje".

Denne ungdommen har ofte ikke det trygge hjemmet, som det store flertallet av barn og unge har. Gata, og nettverkene de er en del av der, kan ha stor påvirkningskraft både for hvor de er og hva de gjør. Det trygge hjemmet, eller mangelen på det, legger føringer for ungdommenes bevegelser og valg. Samtidig ser fagforeningen at hendelser, der politiet blir truet og fysisk angrepet av unge mennesker, øker.

– Høyre lokalt har, blant annet, laget en egen 8-punktsliste over tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet. Dette er ett eksempel på flere, gode politiske initiativ i forkant av valget, og bidrar til å skape debatt og fokus på problematikken, understreker Mossin.

– For politiets egne ansatte og Oslo politiforenings medlemmer, er det grunn til å bekymre seg når man ser på hvordan vold og trusler mot politiet, når de er på oppdrag, har utviklet seg. Respekten og tilliten til politiet blir rett og slett utfordret. Dette er et punkt som man er enige om tverrpolitisk at må tas alvorlig, og som de vil se nærmere på for å snu trenden. Det er positivt å få tilbakemeldt på, avrunder Mossin.