– Vi er slett ikke i mål

Kari Anne Kristiansen

Kari Anne Kristiansen er nyvalgt forbundssekretær med hovedansvar for likestillings- og mangfoldsarbeid.

Når den internasjonale kvinnedagen i dag feires, så har nyvalgt forbundssekretær for likestillings- og mangfoldsarbeid i Politiets Fellesforbund, Kari Anne Kristiansen, sin tredje dag i ny jobb. – Vi er slett ikke i mål med likestilling verken i Norge eller i politietaten, slår hun fast.

Kristiansen er fersk i jobben på forbundskontoret, men har klare tanker både om kvinnedagen og ikke minst den viktige jobben med likestillings- og mangfoldsarbeid som hun nå har fått et hovedansvar for.

– Kvinnedagen er for meg kanskje først og fremst en solidaritetsdag med kvinner i andre deler av verden. Det er en dag som markerer hva som gjenstår når det gjelder demokrati, utvikling og menneskerettigheter, sier Kristiansen.

Hun sier også at mye gjenstår også i politietaten:

– Den internasjonale kvinnedagen minner meg også om arbeidet som gjenstår i vår egen etat når det for eksempel gjelder lik lønn for likt arbeid, like muligheter eller kjønnsbalanse i operative miljøer og lederstillinger. Den internasjonale kvinnedagen er en svært viktig dag å markere, sier Kari Anne Kristiansen.

Ny jobb

Siden mandag 6. mars har hun nå et hovedansvar for å jobbe med likestillings- og mangfoldsarbeid i Politiets Fellesforbund.

– Jeg søkte jobben fordi jeg ser et stort potensial når det gjelder å fremme en kultur innad i Politiets Fellesforbund og i politietaten for øvrig, hvor alle ansatte og ledere forstår hvorfor mangfold og likestilling er viktig. Både for medlemmenes lønn og arbeidsvilkår, men også for samfunnsoppdraget, sier hun.

Kari Anne Kristiansen er opptatt av inkludering:

– For meg handler dette mye om å skape en inkluderende kultur med høy grad av psykologisk trygghet, hvor man som ansatt opplever at man får brukt potensialet sitt, at man opplever like muligheter og lik lønn for likt arbeid. Det handler også om at ansatte og ledere på alle nivåer i organisasjonen vår ser den konkrete verdien av mangfold og forstår hvorfor mangfold er viktig for dem og deres funksjon. Dette vil igjen bidra til at politietaten blir en organisasjon som utnytter de menneskelige ressursene best mulig og leverer et best mulig resultat, sier hun.

Hun minner om at mangfold er så mangt:

– Det er viktig for meg å få fram at verdien av mangfold ikke er en ting. For eksempel vil ikke nødvendigvis verdien av mangfold være den samme på ulike felt i politiet. På en patruljeseksjon eller operasjonssentral kan verdien av mangfold komme til uttrykk gjennom at man med ulik bakgrunn og perspektiver lettere ser behovene og utfordringene til publikum, dem vi er til for. Dette tror jeg vil bidra til økt tillit mellom politi og publikum. På etterforskning kan mangfoldsverdien komme til uttrykk gjennom at man med ulik bakgrunn har ulike perspektiver, som igjen kan bidra til økt rettssikkerhet, mener hun.

Hun er også opptatt av å få fram flere perspektiver:

– Når det gjelder etterretningsfaget kan flere perspektiver føre til bedre beslutningsgrunnlag. Disse eksemplene trekker jeg fram for at du som leser skal bli nysgjerrig på hva verdien av mangfoldet er der du jobber. Den fellesverdien av mangfold handler om å skape åpne og inkluderende kulturer med høy grad av psykologisk trygghet, noe som bidrar til at de ansatte utnytter potensialet sitt. Jeg tenker egentlig at vi ikke har råd til å la være å ha fokus på mangfold. Spesielt med tanke på den økonomiske situasjonen vi står i, sier Kari Anne Kristiansen.

Prioriteringer

På spørsmål om hva som vil bli de viktigste prioriteringene fremover svarer hun kjapt:

– Ett av mine viktigste bidrag fremover blir å skape et godt samarbeid med og likestillings- og mangfoldskontaktene rundt om i landet som sitter med mye kompetanse og har en sterk drivkraft for å fremme dette arbeidet. Sammen med dem er jeg i gang med å lage mål og tiltaksplan fram mot landsmøtet i 2024, forteller Kristiansen.

I denne perioden synes forbundssekretæren at det er noen viktige prioriteringer:

– Et viktig fokusområde handler om systematisk opplæring og involvering av tillitsvalgte på alle nivåer og gjennom det fremme en mangfoldsmoden kultur. Det vil si en inkluderende kultur, med høy grad av psykologisk trygghet, som ser verdien av mangfold og forstår at dette ikke er et eget fagfelt, men noe som må gjenspeiles i måten vi tenker og jobber på. Det må være en strategi for å utnytte ressursene våre best mulig, sier hun, før hun fortsetter:

– Mange av utfordringene vi har i dag knyttet til rekruttering, kjønnsbalanse i noen operative miljø/lederstillinger, ulik lønn for likt arbeid og livsfasepolitikk tror jeg handler om symptomer på en kultur som ikke ser hvilken konkret verdi mangfold har for deres funksjon. Mangfold gir ikke en verdi i seg selv. Det må legges merke til og anerkjennes som en ressurs, men også rammes inn på en slik måte at man også har fokus på likheter gjennom felles mål, verdier og så videre, sier Kristiansen.

Hun er opptatt av at de ansatte drar i samme retning:

– Jeg liker det engelske ordet på mangfold: Diversity management, fordi det henviser til at man aktivt må gjøre noe for å fremme mangfold. Det kommer ikke av seg selv ved for eksempel å ansette en med annen hudfarge eller nå noen måltall. Jeg er opptatt av å fremme en kulturendring. Det kan jeg ikke gjøre alene, konstaterer hun.

Derfor er det viktig for henne å få med flere aktører og skape synergier.

– Jeg ønsker for eksempel å ha et samarbeid med lokallagene, involvere forbundsstyret, legge til rette for opplæring av tillitsvalgte på alle nivåer og knytte kontakt med Politidirektoratet og likestillings- og diskrimineringsombudet, kommenterer den nyvalgte forbundssekretæren.

Variert bakgrunn

Kari Anne Kristiansen har en variert bakgrunn som gjør at hun har forutsetninger for å gjøre en strålende jobb:

– Jeg har vært tillitsvalgt i ulike verv i Oslo Politiforening de siste ti årene, både som likestillings- og mangfoldskontakt, tillitsvalgt på Rytterkorpset, vara hovedtillitsvalgt og deretter hovedtillitsvalgt i felles enhet for operativ tjeneste (FOT). Jeg har også erfaring fra lønnsutvalget til Oslo Politiforening. Ellers har jeg studert mye som har gitt meg kunnskap i organisasjonsutvikling, sier hun.

Kristiansen kan i det hele tatt mye om organisasjon:

– Nå er jeg i gang med min andre master i organisasjon og ledelse ved NTNU. Jeg tar med meg gode verktøy derfra, som for eksempel viktigheten av kultur for å skape endring i en organisasjon eller hvordan bruke psykologisk trygghet som verktøy for å fremme en mer inkluderende og mangfoldsmoden organisasjon, forteller hun.

– Jeg vil også trekke frem bakgrunnen min fra Oslo Politiforening hvor jeg har vært en del av en kultur hvor man spiller hverandre gode og får fram det beste i hverandre. Siste året har jeg sett hvordan Marius Bekkevar har vært utrolig god til å bygge teamet sitt og utnytte mangfoldet i teamet til fordel for Oslo Politiforening og deres medlemmer, sier forbundssekretæren.

Denne måten å jobbe på er til inspirasjon for Kari Anne Kristansen:

– Dette har gitt meg en nyttig erfaring i å se gevinstene av en kultur som er god på inkludering og psykologisk trygghet på nært hold: Da får man tillitsvalgte som utnytter potensialet sitt og presterer kanskje mer enn de selv trodde de kunne, forklarer Kari Anne Kristiansen, som har arbeidserfaring fra Brønnøysund lennsmannskontor, hun har vært i patrulje, jobbet med etterforskning og forebygging og de siste årene ved Rytterkorpsets seksjon for hund og ryttertjeneste, forklarer hun.

Viktigste kampsaker

Den nyvalgte forbundssekretæren har flere viktige saker hun brenner for:

– Kultur og det å formidle hvorfor mangfold og likestilling er viktig, står høyt på lista. Jeg vil også nevne et område som jeg vet sterkt berører mange medlemmer: Sikkerhetsklarering og hvordan håndtering av dette regelverket hemmer mangfoldet. Medlemmer som har vært ansatt i politiet i mange år står nå i fare for å miste sikkerhetsklareringen sin - og derfor også jobben sin. Dette er medlemmer som for eksempel har knytninger til land som Iran, Irak, Kina eller Tyrkia, trekker hun fram.

Hun mener at dagens regelverk setter begrensinger i arbeidet med mangfold i politiet:

– Slik regelverket håndteres i dag legger det en stor brems på mangfoldsarbeidet i politiet. Dersom du har knytninger til et av disse landene risikerer du å ikke få den sikkerhetsklareringen som flere av karriereveiene i politiet krever. Litt satt på spissen kan vi si til nye studenter ved PHS: Velkommen som student, det er flott at du oppfyller måltall om økt mangfold, men noen karrierevei i politiet og lønnen som fører med, må du se bort fra. Jeg skjønner at Sivil klareringsmyndighet har et viktig oppdrag, men jeg tenker det må være mulig å løse det oppdraget på en måte som ikke hemmer mangfoldet på den måten som det gjør i dag, sier Kristiansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Samling for likestillings- og mangfoldskontakter, Kari Anne Kristiansen

Ved enden av bordet sitter Kari Anne Kristiansen, som mener at 8. mars fortsatt er en svært viktig dag å markere.

Første samling

Allerede andre arbeidsdag hadde den nye forbundssekretæren samlet en rekke likestillings- og mangfoldskontakter fra store deler av landet. Sammen med dem vil hun stake ut kursen videre:

– Det er viktig for meg å ha tett kontakt med hele denne gruppen: Utnytte deres kompetanse, samt være opptatt av hva de trenger fra meg for å utføre sine verv best mulig. De lokale kontaktene ser jeg på som min viktigste ressurs. Mandag og tirsdag denne uka har vi hatt en fantastisk. Jeg ønsker å være realistisk, for politiet er en stor og hierarkisk organisasjon. Kultur tar tid å endre. Dette understreker viktigheten av å jobbe systematisk med dette arbeidet gjennom konkrete mål, tiltak og involvering av flest mulig tillitsvalgte og andre viktige aktører, sier Kari Anne Kristiansen.

Hvordan står det til i etaten?

På spørsmål om hun synes at politietaten er dyktig på likestilling og mangfold, svarer hun:

– Jeg synes politiet har blitt bedre, men vi har en vei å gå før vi får til den kulturendringen jeg har beskrevet ovenfor. Brenna (2018) som har skrevet boken mangfoldsledelse viser til fem ulike nivåer som illustrerer hvor god en organisasjon er på mangfold.  På nederste nivå er man opptatt av å måle mangfold i form av tall og er drevet av å følge myndighetenes krav og lovverk. På steg to har man en ambisjon om å skape et inkluderende arbeidsmiljø. De øverste nivåene handler om at mangfold er selve strategien for å skape resultater, og om en kultur om fremmer optimal kompetanseutnyttelse, forklarer Kristiansen.

– Målet er en etat som bevisst bruker mangfold som en strategi for ønsket måloppnåelse. En etat som har en åpen og inkluderende kultur, med høy grad av psykologisk trygghet, som ser verdien av forskjeller og legger til rette for at ansatte kan utnytte ressursene sine. En etat som skjønner at mangfold ikke bare handler om noen utvalgte med ulik etnisitet, språk, hudfarge, men som skjønner at alle ansatte representerer et mangfold på bakgrunn av ulik oppvekst, alder, historie, personlighet, synspunkter og vet å identifisere og utnytte det! forteller hun engasjert.

Vil være synlig

Kari Anne Kristiansen beskriver seg selv som en åpen og tolerant person og trekker fram Aristoteles’ ord «Målet over alle mål er glede» som ord å leve etter:

– Og så gleder jeg meg til å treffe medlemmer av Politiets Fellesforbund fra hele landet. Jeg har et mål om å få besøkt alle lokallagene i løpet av året. Jeg tar gjerne imot en invitasjon for å delta på samlinger, avrunder hun.