I en ny evalueringsrapport kommer det frem at oppbyggingen av mer sentrale enheter har gått på bekostning av det lokale politiet. Dette har Politiets Fellesforbund advart mot lenge.
Politiets Fellesforbund har lenge påpekt at den såkalte nærpolitireformen snarere er det motsatte, og under Arendalsuka 2019 satte fagforeningen fokus på problematikken med debatten «Nærpolitireformen fjerner politiet fra befolkningen. Hva gjør vi?». Ett år senere er konklusjonen den samme fra regjeringens eget evalueringsutvalg i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
– Det er tydelig at dette er et problem som nå må tas på største alvor og rettes opp i fra regjeringen når justisministeren skal legge frem sin politimelding. Et av hovedmålene med reformen var å få politiet tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg. Tidligere forskning og nå også denne DFØ-rapporten bekrefter at det har de ikke lykkes med, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.
Må avklare hva slags politi man ønsker for fremtiden
DFØ skriver også i sin rapport at de mener det trengs en grunnleggende debatt om hvilken rolle politiet skal ha i en stadig mer krevende situasjon både kriminalitetsmessig og ressursmessig. De påpeker at de har forståelse for at dette er krevende både politifaglig og politisk, men mener likevel det er nødvendig for å avstemme forventningene til hva slags politi vi skal ha i fremtiden. Det er Politiets Fellesforbund enig i.
– Vi i Politiets Fellesforbund ser at med de ressursene vi har i dag strekker man ikke til på alt. Når 2 av 3 politiansatte sier de går hjem med en dårlig følelse i magen etter endt arbeidsdag, fordi de ikke føler de har fått gjort en så god jobb som de ønsker, viser dette tydelig at politikerne må definere mer av hva fremtidens politiet skal være og skal gjøre. Både hva som skal prioriteres, men ikke minst hva som ikke skal prioriteres. Slik justeres også forventningene til befolkningen og de ansatte i etaten. Det kan ikke være opp til hver enkelt politiansatt å velge hvilke av de alvorlige oppgavene de står overfor som skal prioriteres i en presset arbeidshverdag, sier Bolstad.
Ressursene samsvarer ikke med ambisjonene
I rapporten for 2018 påpekte DFØ (den gang DIFI) at ambisjonsnivået i reformarbeidet hadde vært for høyt. Nå skriver de i rapporten for 2019 at det er positivt at politiet har vedtatt å dempe ambisjonene for å komme mer i samsvar med hva som er mulig innenfor gitte ressursrammer, men de mener fortsatt målene er for ambisiøse og oppleves som motstridende når det ikke er ressurser til alt. Økt spesialisering og spissing av polititjenestene er nødvendig ut fra endringer i kriminaliteten, samtidig har innbyggerne forventninger om et lokalt politi som er til stede i lokalsamfunnet og som kommer når det er behov. Spørsmålet er om det er mulig å oppnå begge deler fullt ut og med ønsket kvalitet, spør DFØ.
– At DFØ påpeker dette er vi veldig glad for og vi håper politikerne tar dette innover seg. Vi har hele tiden blitt møtt med at politiet har fått styrket budsjettene sine når vi har påpekt manglende økonomisk handlingsrom til å løse alle oppgaver man er pålagt. Reform koster, og nærpolitireformen har ikke blitt fullfinansiert fra politisk hold. Det må mer penger og flere ansatte inn i politiet for at nærpolitireformens intensjoner skal kunne oppfylles, sier Bolstad.
Mye på rett vei
Rapporten slår fast at politiet er på rett vei på mye. Både at restansene har gått ned og at kommunene er godt fornøyd med det konkrete samarbeidet med politiet trekkes frem som positive effekter av reformen.
Dette er den femte rapporten i evalueringsarbeidet om nærpolitireformen. Statusrapporten gir en vurdering av reformarbeidet som er gjennomført i 2019. I rapporten trekker DFØ frem disse fem punktene som forbedringer for de utfordringene politiet står overfor.
- Styringen av politiet må skje på en mer realistisk og helhetlig måte.
- Ressurssituasjonen i distriktene, særlig i de geografiske driftsenhetene, må vurderes.
- Det er et stort behov for digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester og for økt satsning på å møte digital kriminalitet.
- Innbyggerne er ikke fornøyd med politiets tilstedeværelse lokalt – politiet må bli tydeligere på sine prioriteringer.
- Politiet bør endre fokus fra reform til kontinuerlig forbedring.
Målbilde for fremtidens politi
- Politiets Fellesforbund har etablert noen tydelige mål for hva vi som fagforening ønsker for fremtidens politi. Vi ønsker oss et best mulig rustet politi hvor vi er forberedt på kommende utfordringer, men også muligheter, sier Sigve Bolstad.
- Publikum skal oppleve at politiet er lokalt forankret gjennom å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnet
- Publikum skal oppleve en god hverdagsberedskap som er tuftet på forebygging, etterforskning og operative tjenester
- Publikum skal oppleve et tilgjengelig og tilstedeværende politi
- Publikum skal oppleve at politiet utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen
- De ansatte skal oppleve en åpen og ærlig kultur hvor det er reell medbestemmelse og et godt ytringsklima
- Publikum og de ansatte skal oppleve mangfold og likestilling
