Politiets Fellesforbund krever et politibudsjett med styrket politibemanning slik at Nærpolitireformen kan gjennomføres på en forsvarlig måte.
En tilsynelatende god vekst i politibudsjettet fra 2017 til 2018 skyldes i hovedsak 100 millioner til kjøp av nye politihelikoptre og 660 millioner kroner til nytt beredskapssenter. Med et etterslep på investeringer og justeringer for lønns – og prisstigning, vil det være meget vanskelig for landets politimestre å opprettholde bemanningsnivået fra 2017 til 2018 gitt at det skal oppnås budsjettmessig balanse.
Politiets Fellesforbunds hovedprioriteringer for 2019 budsjettet:
- Politihøgskolestudentene som uteksamineres må sikres jobb. Politibemanningen i politiet øker slik at etaten blir i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Politiets kapasitet til lokal beredskap må styrkes.
- Den negative utviklingen i etterforskningsfaget er forsterket og det må settes inn tiltak for å forbedre rekruttering, øke kompetanse og styrke rammebetingelsene. Tall fra distriktene tyder også på at saksbehandlingsrestansene øker som en konsekvens av mangelfull etterforskningskapasitet.
Nyutdannede fra Politihøgskolen må sikres jobb
– Politiets Fellesforbund vurderer det som svært positivt at det ble bevilget 131 millioner til ansettelse av nyutdannede fra politihøgskolen i 2018. Det er likevel slik at mange ikke får jobb selv om det bevilges penger, sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Politiets Fellesforbund registrerer at det har vært en kraftig økning i sivile stillinger i sentrale enheter i en periode hvor det har vært bevilget penger til oppbemanning av politistillinger i politidistriktene. Flere av politistillingene i distriktene er ikke bemannet og vi advarer mot en reell nedbemanning av norsk politi. Mange politidistrikt sliter med store underskudd, hovedsakelig på grunn av lønnsrelaterte utgifter. Disse lønnsrelaterte utgiftene utgjorde før overføring av pensjonsutgifter ca. 80 prosent av utgiftene til politidistriktene. Overføring av utgiftene til pensjonspremie medfører at denne andelen vil øke i 2017 og 2018.
– Det er mange nyutdannede fra 2016- og 2017-kullet som ikke har fått jobb i politiet. At de nyutdannede ikke får jobb, gjør det meget vanskelig å gi samfunnet det politiet som er lovet gjennom Nærpolitireformen. Dette er stikk i strid med intensjonen om å bygge opp norsk politi til å nå målet om to politiutdannede per 1000 innbyggere innen 2020, forklarer han.
Politidekningen på nasjonalt nivå (eks. PST) var 1,83 politi per 1000 innbyggere per 3. kvartal 2017. For å oppnå to politi per 1000 innbyggere, krever det til sammen ca. 900 nye politistillinger til en kostnad av ca. 900 mill. kroner (ref. Politidirektoratets egen ressursanalyse 2016).
Aldri før har kvinneandelen vært så høy som ved opptaket til Politihøgskolen i 2017. Søkertallene for 2018 viser rekordhøy kvinneandel på 48 %. For å understøtte mangfoldet i politiet vil et fravær av ansettelse av nyutdannede i årene som kommer være et hinder for å få opp kvinneandelen i etaten.
Politiets Fellesforbund krever et statsbudsjett for 2019 med et sterkt politisk signal om at nyutdannede fra Politihøgskolen skal sikres jobb etter endt utdanning.
Etterforskningsløftet
Statusen knyttet til etterforskningsfaget har vært synkende de siste 10-15 årene. Det er flere årsaker til dette, blant annet lav avlønning og begrenset mulighet for etter og videreutdanning. Nyutdannede søker til operativ tjeneste fordi lavt lønnsnivå gjør dem økonomisk avhengig av de kompensasjoner som turnus og andre belastningstillegg gir. Nyutdannede som ikke får stilling i operativ tjeneste blir rekruttert til etterforskning. Mange er da ikke motivert til å utvikle seg i faget, men søker seg derfra så snart de får en mulighet. Når kompetansen blir for lav går dette på bekostning av rettssikkerheten.
– Statusen må heves, vi håper etterforskningsløftet bidrar til dette. Statusheving er ikke mulig uten høyere avlønning. Politiets Fellesforbund advarer mot å overse denne viktige faktoren, nå som etterforskningsløftet skal fases inn i etaten. Bedre lønn og økt kapasitet på etter og videreutdanning ser Politiets Fellesforbund på som sentrale momenter for å lykkes med å rekruttere og beholde godt motiverte etterforskere, sier Bolstad.
Flere evalueringsrapporter og publikasjoner har de siste årene pekt på store utfordringer innen etterforskning. Sammen med faglige utfordringer, som behov for struktur og standarder, er utilfredsstillende lønnsnivå, manglende karriereutvikling og høyt arbeidspress dokumenterte problemfaktorer.
– Politiets Fellesforbund vil understreke at både den operative tjenesten og den etterforskningsmessige kapasiteten utgjør den viktigste beredskapen i norsk politi, avslutter han.
Politiets Fellesforbund krever et budsjett med følgende politiske hovedprioriteringer:
- Nyutdannede fra Politihøgskolen sikres jobb etter endt utdanning
- Etterforskere gis økt kompetanse og bedre rammebetingelser
