Et år med frykt, nye retningslinjer, koronaforskrifter og flere ansatte

– Det var en veldig uoversiktlig og usikker periode i mars i fjor da landet stengte ned. Jeg husker vi hadde rundt 1000 personer i etaten i karantene i slutten av mars, og fryktet for at det skulle bli et stort smittetrykk. I tillegg var vår etat tidlig utpekt som en kritisk samfunnsfunksjon, noe som gjorde at det var spesielt viktig at vi klarte å ha en optimal beredskap til det beste for samfunnet. Vi jobbet mye med at det måtte komme på plass nok og godt smittevernutstyr og at de ansatte skulle bli ivaretatt på en god måte. Det var mye usikkerhet og frykt, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

– Da Norge stengte ned i mars føles det veldig rart å gå på jobb som normalt, og sende barn i barnehagen som normalt – fordi man jobbet i et yrke som var samfunnskritisk. Det føltes ut som en byrde og en gode på samme tid, forteller et medlem i Politiets Fellesforbund.

Alle tilbakemeldingene som har kommet til fagforeningen om hvordan pandemien har påvirket de ansatte det siste året er anonymisert.

Tok raskt grep

Politiet var raske til å ta grep og sette ting på vent for å hindre smitte blant de ansatte.

– All IP-trening, kurs og seminarer ble satt på vent, Politihøgskolen stengte all undervisning for å unngå smitte blant elevene og de ansatte og politidistriktene stengte alle publikumstjenester som ikke var kritiske. Fortsatt er det mange tiltak av denne typen rundt i distriktene. Vi i Politiets Fellesforbund har kuttet all reisevirksomhet rundt til våre medlemmer og alle kurs er blitt gjort digitale, sier Bolstad.

Han skryter av den gode samhandlingen som tidlig ble etablert med arbeidsgiver og sier de fra dag en har hatt en god dialog og felles forståelse av situasjonen.

– Rådene som ble gitt og gis de ansatte i etaten følger til enhver tid Folkehelseinstituttet sine anbefalinger. Vi var tydelig ovenfor Politidirektoratet på at polititjenester ikke er en dugnadsjobb, men at vi i starten forsto og var enig i viktigheten av fleksibilitet opp mot tjenesten og bemanningsplaner. Nå som pandemien har pågått et år er vi tydelige på at våre medlemmer må ha gode og forutsigbare forhold, for mange kjente på en økt arbeidsmengde og en økt byrde da koronapandemien kom innover oss, sier Bolstad.

Blant annet hos Namsfogden ble det flere saker og jobben tok lengre tid.

– Hos oss i Namsfogden måtte alle møter med våre klienter avlyses. Det er veldig vanskelig å drive veiledning når fysiske møter ikke kunne gjennomføres. Jobben ble tyngre og lite motiverende på grunn av dette. Det førte blant annet til en usikkerhet rundt om de som rammes virkelig forstår hva for eksempel en gjeldsordning går ut på, når kroppsspråket ikke taler. Møter i Tingretten ble avlyst, og det ble et etterslep av saker som det tok lengre tid å behandle. Rettsmøtene kom i gang igjen via videolink etter hvert - noe som fungerer bra, er tilbakemeldingen fra en ansatt hos Namsfogden.

Redsel for smitte

– I en jobb i førstelinjen er det vanskelig å beskytte seg hundre prosent mot smitte. Stadig flere politifolk havnet etter hvert i karantene. Vi i Politiets Fellesforbund ønsket derfor at våre medlemmer skulle være blant de prioriterte gruppene for å bli testet. Dette var viktig for å sikre god beredskap, forteller Bolstad.

– Det føltes ikke alltid greit når man skulle ta inn personer til avhør. Personer man visste at kanskje ikke brydde seg om smittevern, personer som potensielt kunne utgjøre en risiko for en selv og for ens egen familie. Det har vært min største frykt opp i dette, å dra med meg smitte hjem til familien og mine egne barn. Avhørsrommene ser ut som celler på en skummel psykiatrisk avdeling, med en høy pleksiglassvegg mellom oss som avhører og den som blir avhørt. I starten syntes jeg veggen var vanskelig, samtidig skapte den en trygghet, sier et medlem i PF Øst.

For mange av de ansatte i politiet har også hjemmekontorsituasjonen det siste året vært tøft.

– Nå – ett år etter – har hjemmekontor blitt normalen og noe jeg har vent meg til. Men ensomhetsfølelsen, selvfølelsen, manglende motivasjon og initiativ er noe som jeg regelmessig kjenner på. Jeg gleder meg virkelig til pandemien er over og at vi kan vende tilbake til kontoret igjen, sier en av Politiets Fellesforbund medlemmer.

Ført noe godt med seg også – flere i jobb

Men for noen har det heldigvis også kommet noe godt ut av det siste året.

– Det ble tidlig klart at bemanningen i politiet måtte styrkes for å sikre grensekontroll og god beredskap. 400 ferdigutdannede fra Politihøgskolen, uten jobb i etaten, kunne dermed ansettes. Det er jeg veldig glad for, og det er en av de positive effektene som korona har gitt oss det siste året. At disse stillingene nå er gjort faste er enda mer gledelig, sier Bolstad.

Tilbakemeldingen Politiets Fellesforbund har fått av noen av medlemmene viser også at disse stillingene var helt nødvendige;

– Her er hverdagen snudd ganske rundt. Vi har siden mars hatt full grensekontroll på alle fly som har ankommet på Torp og ferge som har ankommet i Sør-Øst. Vi har alle måtte hive oss rundt på overtid, lese oss opp på retningslinjer, lovverk og tenke hensiktsmessig og smitteforsvarlig for å få en mest mulig trygg arbeidshverdag. I dag sitter vi med en økt bemanning (covid-19 stillinger) som var helt avgjørende for oss for å utføre arbeidsoppgavene. Vi har også fått på plass smittevernrutiner så godt dette lar seg gjøre, er tilbakemeldingen fra et medlem i PF Sør-Øst.

Også for noen av forbundets nye medlemmer ble koronastillingene redningen.

– Koronaen var positivt for meg som var nyutdannet, da det i praksis "reddet" PHS-kullene våre fra å bli jobbløse. Koronatiltakene og nedstenging og stenging av grensene ble derfor nye muligheter for oss. Dette har naturlignok preget meg og mine medstudenter positivt og gjort koronatiden lysere, forteller et medlem i PF Trøndelag.